Bokelskere.no

Gud hjelpe meg, styr unna...

Oi oi oi. Denne føyer seg glatt inn i rekken av lovende chic-lit-bøker som ender opp med å gi meg grå hår. Assosiasjonen til Drømmehjerte og Øya er uunngåelig. Dette er bra bøker dersom man ser bort fra den parallelle historien, historien fra nåtiden. Hvorfor disse på død og liv skal ødelegges av en parallell historie fra nåtiden er meg uforståelig. Historien fra fortiden er mer enn bra nok, men kombinasjonen er alldeles utålelig. Jeg blir faktisk litt sint.

Det begynte jo så lovende. Historien om Sara i seg selv er gripende og interessant. Det hadde holdt i lange baner for meg. Den parallelle historien derimot, om journalisten som forsøker å nøste opp i hennes historie og skjebne gir meg kvelingsfornemmelser og aktiviserer spyrefleksen. Virkelig.

Styr unna. Dette er chic lit på sitt aller verste.

Godt at smaken er forskjellig. Jeg likte denne boka godt og synes at grepet med parallelle historier fungerte ypperlig her.

Spørs om ikke du heller skal styre unna bøker med parallelle historier. I Saras nøkkel syns jeg den var veldig viktig, fordi den bl.a. viser franskmenns holdninger i dag til det som skjedde den gang.

Dette syns jeg var et pussig råd. Skal jeg, etter å ha lest en dårlig krim, slutte å lese krim? Jeg håper virkelig ikke det, for da går man virkelig glipp av mye i bokverden!

Nei, selvfølgelig ikke. Det var ikke det jeg mente. Forsto det som at du ikke likte bøker hvor handlingen foregikk både i fortid og nåtid, og de har det vært mange av i det siste. Men for all del en bok man ikke liker er ikke nok til å kutte ut en type bøker. Heldigvis går det an å tenke litt lenger.Lykke til med nye bokvalg.

Jeg er enig i at dette ikke er "høyverdig litteratur", men alt trenger ikke å være tungt og mangesidig. Det er mange grunner til å lese. Noen leser for å bli opplyst, andre bruker litteratur som virkelighetsflukt, andre igjen er mest opptatt av å lese bøker de kan skryte av å ha lest. Uansett grunn er det å lese noe som setter i gang reflksjonen på en helt spesiell måte. Fantasien aktiveres og stimuleres. Jeg stiller meg kritisk til stempling med navn som "chic lit". Dette er ikke min favorittsjanger, men jeg har ikke noe behov for å stemple andre lesere eller bøkene de leser. Det viktigste er at man leser ulike sjangre, og danner seg et bilde av sin egen smak og identitet som leser. De fleste som har lest mye, liker å lese bøker som ikke er så lettlest som denne, men det er godt at man ikke må lese Kafka eller Virginia Woolf første gang man leser, det hadde nok ikke Kielland vært tilfreds med:) Leselyst må trenes, dette er et godt sted å begynne.

Har jeg noen gang noe sted skrevet at chic-lit er negativt i seg selv? Nei. Dette handler ikke om boksnobberi! Jeg er for øvrig enig i det du skriver, med unntak av siste del av siste setning...

Jeg har lest de ulike anbefalingene her om boken, og nå lurer jeg på en ting: Går det fint å lese BARE Saras historie, og droppe kapitlene fra nåtiden? Jeg mener, kan den leses uavhengig av Julies fortelling?

Har akkurat lest boken og likte den. Jeg "hvilte" litt i nåtidskapitlene da det som skjer under krigen er så hjerteskjærende grusomt, men absolutt den mest interessante del av boken.

Det er (nesten) umulig å trekke ut Saras historie i boken.Hvis du øsker å lese bare den delen fra 2.verdenskrig vil jeg heller anbefale deg å lese bøker som omhandler dette temaet.

Siden sist jeg skrev innlegget mitt har jeg fått sett filmen (uten å lese boken) så nå har jeg jo fått med meg historien. Burde sikkert lest boken først men... Jeg likte filmen godt i alle fall.

Så bra. Jeg har ikke sett filmen, og kommer neppe til å gjøre det heller, for jeg liker best å lese bøkene hvor jeg lager min egen film

DET må vel bli vanskelig...? Da vil du iallfall få en helt annen opplevelse.
Jeg har skrevet på andre linker om boka, og jeg er veldig opptatt av den skyldfølelse mange franskmenn har - til og med idag - i forhold til hvordan de sviktet og angav sine egne under 2. verdenskrig. Dette holdes skjult - til og med idag.
Dette blir jo veldig aktuelt i forhold til Julies svigerfamilie.
Jeg fikk en sterk opplevelse da jeg søkte på nettet på stadion - Val... - der jødene satt fanget de første dagen.

Jeg hadde gleda meg til å lese denne boka, men jeg følte ikke det var helt tilfredsstille da jeg leste den. Jeg hadde forventa mye mer, samtidig måtte jeg lese denne ut fordi det var litt spennende og ville vita hvordan den slutta. Sara sin historie var bra, men parallelle historien synes jeg heller ikke så mye om, så jeg kan si meg enig med deg.

Jeg vet ikke hva chick-lit er, men jeg er mye enig med deg. Boken startet bra, og historien om Sara er gripende og sterk. Julias historie er derimot tynn og ganske kjedelig. Man får ikke noe skikkelig forhold til menneskene i livet hennes, og hun selv virker som en ganske tåpelig person.

Jeg likte alt i alt boka ettersom det var spennende å lære om Vel D'Hiv, men kan ikke gi boken noe mer enn terningkast 4.

Jeg er litt enig med deg. Den er på grensen til chick lit med den moderne historien, og jeg likte Saras perspektiv og fortellermåte mye bedre. En lengre begrunnelse her:

En sjokkerende bok om Frankrikes mørke og dystre hemmelighet. Filmen er allerede på kino og som vanlig leser jeg boka etter at filmen er laget. Jeg rekker aldri å lese en bok før jeg får vite at den er filmatisert, men jeg leser i hvert fall bøkene før jeg ser filmene, så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Det blir så bakvendt å gjøre det på den andre måten. Jeg vil lage mitt eget inntrykk når jeg leser boka før jeg ser filmen. Det som er litt dumt er at jeg allerede har sett traileren og vet hvordan skuespillerne ser ut. Må innrømme at det ødelegger litt, men ikke slik at det ødelegger for meg. Men nok om det og tilbake til boka.

I Saras nøkkel er det to paraleller som overlapper hverandre. En story som foregår i 1942 og den andre i 2002. I 1942 blir ti år gamle jenta, Sara og familien vekket av det franske politiet. Jenta skjønner ikke hvorfor moren hennes er så redd og hvorfor foreldrene hennes har vært så fortvilet så lenge. Selv om hun tror at de vil være hjemme igjen om noen timer, går hun med på å stenge broren inne i et hemmelige skap som lenge har vært deres gjemmested. Han får med seg vann og andre ting og lover å være tilbake. De blir fraktet med til Vél d´Hiv (et innendørs stadion hvor jenta og andre jøder blir oppholdt i mange dager uten at hun skjønner hvorfor) før de blir brakt videre til en leir. Og for hver time og dager blir hun og foreldrene hennes fortvilet over broren hennes situasjon som er i skapet.

I den andre storyen som skjer i 2002, møter vi Julia Jarmond som er journalist. Hun får oppdraget om å skrive om sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv noe som er et tabu for Frankrike. Noe landet helst ikke vil snakke om siden det var det franske politiet som arresterte jødene i landet. Det er en svart og hemmelig del av krigshistorien. I den anledning kommer hun over Saras historie, om den ti år gamle jenta. Og rundt denne undersøkelsen oppdager hun flere ting.

Har lenge hørt snakk om denne boka og har vært meget nysgjerrig på den. Den er både elsket og hatet. Jeg liker den kjempegodt, men samtidig ikke. Det er litt vanskelig å forklare det til dere som ikke har lest den. Det er deler av boka som er svært fengende og andre deler ikke. Frem til omtrent midten av boka følger bytter vi perspektiv mellom Saras og Julias perspektiv. Og for å være ærlig likte jeg Saras historie og væremåte bedre enn journalisten Julia. Sara er fra en spennende og sårbar periode og derfor klarer jeg ikke å synes så synd på Julias sårbare liv. Jeg klarer bare ikke å syns synd på henne. For å være helt ærlig syns jeg at Julia oppfører seg som en bortskjemt tenåring. Hele tiden klager hun over at hun kan fransk etter å ha bodd i Paris i flere år og behersker fransk svært godt selv om hennes manns foreldre/familie snakker engelsk til henne av og til for å være helt sikker på at hun forsår de som blir sagt. Hun nevner dette uttallige ganger. Så mange ganger at jeg ville bare rive i håret av frustrasjon. At hun er amerikansk, og har bodd i Paris i mange år og at hun nevner mange ganger om språket er så urelevant. Også dette med ekteskapet hennes. At det er litt turbulent på grunn av uenigheter. Jeg syns det hører til i en annen bok. Jeg klarer bare ikke å synes synd på henne i forhold til Sara. Det blir bare småtteri i forhold. Jeg syns at det ble lagt mer vekt på henne enn Sara, noe jeg syns var en feiltagelse. Skulle ønske at Sara fikk en større plass i boka. Syns Julia tok for stor plass. Jeg er ikke like interessert i henne som i Sara og om fortiden. Det føltes ut som om jeg leste to forskjellige bøker. Noe som var litt frustrerende.

Men alt i alt så er Saras nøkkel verdt å lese selv om enkelte partier i boka virket litt for chick lit for meg. Men den tar opp et viktig tema som vi ikke bør glemme. Jeg hadde aldri hørt om Vél d’Hiv før. Stedet hvor jødene ble fraktet først før de ble fraktet videre. Kommer nok til å google litt om det. Og Saras nøkkel ga meg enda mer lyst til å lese flere romaner som baseres på 2. verdenskrig. Det har jeg lest alt for lite av. Så selv om denne boka får en “middels” terningkast, er det en bok med viktig tema. Og enkelte partier i boka er kjempespennende og uforglemmelig. Les den. Du kommer ikke til å angre! Den gjør et sterkt inntrykk. Det er i alle fall sikkert.

Enig med deg der. Jeg likte historien om Sara veldig godt, men den moderne historien om Julia var slitsom. Tror det er meningen at vi skal ha like henne og ha sympati for problemene hennes, men jeg synes hun var sutrete og usympatisk. Mannen hennes blir beskrevet som sjarmerende, men at hun forsvarer og holder ut med ham så lenge, har jeg ingen forståelse for. Det blir bare klaging, og Julia framstår som en uselvstendig person som gjør seg selv til et offer. Jeg synes det er greit at hun engasjerer seg for Sara, men hun tar det for personlig. Slutten blir dessuten bare pinlig.

Jeg synes filmen gjorde det riktig når de gjorde Julia til en sterktere og mer selvstendig person. Hun ble derfor lettere å like. Dessuten ble mannen hennes skjøvet i bakgrunnen, og hennes personlige problemer ble mindre viktige. Slik ble historien mer fokusert på Sara, som faktisk var interessant.

Hm, kanskje jeg skal se filmen likevel. Fikk ikke spesiel lyst til det etter at jeg leste boka. For som du sier var denne journalisten, Julia svært så slitsom. Bare sutring og klaging hele veien. Hun gikk meg på nervene så hun fikk ingen sympati fra meg, men Saras historie var virkelig spennende. Det var det som gjorde til at jeg holdt ut med boka:) Så kanskje jeg skal se filmen en gang likevel:)

Filmen er en av de virkelige eksemplene på at en filmadapsjon kan bli betydelig bedre enn boka.

Jeg har ikke lest boken, men nettopp sett filmen. jeg opplevde ikke journalisten som så slitsom og anmasende som noen beskriver ovenfor. Så kanskje dette er nedtonet i filmen i forhold til i boken.

Definitivt. I filmen har de valgt å gjøre henne til en sterk og selvstendig karakter, antagelig fordi filmskaperne innså at den svake og sutrete personen som Julia er i boka ikke ville skape sympati hos leseren. Et definitivt klok valg, ettersom Julia i boka gjorde at jeg hadde lyst til å avslutte lesingen flere ganger.

Det er veldig sjeldent for som regel er jo bøkene bedre enn filmadapsjonen:) Men jeg skal ta sjansen en dag når jeg kommer over filmen. Liker jo Kirstin Scott Thomas (er det ikke det hun heter?) som spiller journalisten i filmen.Hun er også kjent fra Hestehviskeren.

Kristin Scott Thomas, ja. Selv har jeg best forhold til henne fra Fire Bryllup og en Gravferd. Men hun er en flott, engelsk skuespiller som har en stor stjerne i Frankrike.

Det er så lenge siden jeg har sett Fire Bryllup og en Gravferd så jeg husket ikke at hun var med i den:) Men hun er jo en veldig god skuespiller da. Ikke min store favoritt, men god.

Bra omtale, en liten retting vél de hiv var en stadion og ikke et studio. Jeg likte boka godt da, og hadde egentlig ikke noe negativt å si om denne. :)

haha jeg visste at det ville være en skrivefeil et sted beklager den. Jeg vet det var en stadion og ikke studio. Sånn går det når man skriver fort. Skal rette opp den feilen og beklager igjen:) Blir så ivrig på å skrive, men er dårlig til å sjekke hva jeg har skrevet etterpå. Det er ikke like artig:)

Jeg er ikke enig med deg. Synes ikke at denne boka er chick lit. Jeg synes denne boka var veldig bra, og i motsetning til deg likte jeg veldig godt de parallelle historiene, og hvordan de ble flettet sammen. Boka var lettlest selv om den har et alvorlig tema, og dette likte jeg.

Jeg elsket virkelig denne boken, og likte også måten ho kombinerte fortiden og nåtiden og hvordan de ble flettet inn i hverandre. Tror dog ikke at jeg vil se filmen - jeg blir som oftest skuffet da. Noen som har lest boken og sett filmen?

Enig.Nydelig bok. Gåsehud gjennom store deler av boka. Anbefales på det sterkeste.

Enig. Håper filmen som nå er satt opp på kinoene svarer til forventningene. Skal se den ved første anledning. Boken gjorde et sterkt inntrykk

Spent på filmen, ja! Gleder meg til å se den! Så får en jo se om den gjør like stort inntrykk som boka.

Bokprogrammet ble jo i hvert fall interessant:Selv om det tok opp flere bøker og forflyttet seg noe i sted, bevarte det en fin "helhet" over seg. Programlederen fikk til en interessant samtale med professor Jakob Lothe. Og konklusjonen ble vel at det var ikke tid enda for å glemme Holocaust.

Har en mistanke om at denne kommer i kveldens Bokprogram, skal bli interessant å se hva de sier der. Jeg ga den en 4-er jeg da først og fremst for "storyen". Blogget her.

Ikke Nobel-kandidat, nei - men absolutt både gripende og godt fortalt. Det du kaller "den parallelle historien" oppfatter jeg som hovedhandling, faktisk. Det er Julia og nåtidsmenneskene dette handler om: Historieløshet, uvitenhet, skam, fortielse, fasade, vilje til - og redsel for - å avdekke sannheten. At forfatteren har spedd på med en del sentimentale elementer, har du nok rett i. Heldigvis er håret mitt ganske grått fra før, så jeg slipper å bekymre meg for det.

Dette var godt sagt! Så enig. Hvorfor leser vi hvis det ikke er å lære - få erfaringer. Nåtiden i denne boka satte det jo i perspektiv!

Ja, så enig der....man kunne jo bare gå til dokumentaren selvsagt, og/eller den la Raffle filmen...men da leste man jo ikke noen roman; og personlig synes jeg den "konstruksjonen" med to parallelle historier - fortid/nåtid fungerte bra, (med trekk for diverse svakheter)

Vil kanskje ikke si det så sterkt...men særlig litterære kvaliteter hadde ikke denne. Det aller viktigste i romanen er vel denne skampletten i fransk "nazi-historie":Jøder arrestert og innesperret på idrettsarenaen Vèl d`Hiv i hjertet av Paris. Naziokkupantene beordret arrestasjonen, men fransk politi og "hjelpsomme" franske tystere støttet villig hele prosjektet, barn skilt fra sine foreldre og går en grusom skjebne i møte. Romanen brakte meg for så vidt ikke noe nytt. Men vi hører en dramatisk, gripende historie, fengslende fortalt...vi får kontraster mellom de forferdelige tilstandene for deporterte jøder, og en veksling til trygg nåtid; jeg synes akkurat dette med nåtid inn i det hele fungerte bra, (f.eks den "livslange" skamfølelsen som preget Julias svigerfamilie) det er godt bundet sammen...men historien blir vel melodramatisk og nesten litt svulstig til tider; gripende og lesverdig er det for så vidt...men når altså ingen særlig høyder hva litterær kvalitet angår.... vi føler vel kanskje at vi alltid har godt av å bli påminnet krigens umenneskelige følger og det utilgivelige som skjedde....en annen liten roman som jeg leste for ikke så lenge siden, synes jeg greide å heve handlingen og grusomhetene opp til et nivå som gjør at jeg vil huske historien, atmosfæren enda bedre: John Boyne's Gutten i den stripete pyjamasen..den romanen synes jeg hadde langt større litterær verdi. Likevel, Saras nøkkel ga rom for litt reflektering og kjedelig var den ikke...men ja, noe platt...

Det er så dumt at det kommer så mange diskusjoner om samme bok.... Jeg pløyde igjennom, og DITT innlegg fanget meg. Kan bare si meg enig i den gode og reflekterte beskrivelsen du gir. Jeg er nettop ferdig med boka, har akkurat vært inne på nettet og søkt på Vél d´Hiv. Utrolig sterkt å lese der! Jeg har lest endel om det som skjedde i Frankrike under 2. verdenskrig, og dette er sterk kost. Det er så godt at dette kommer fram, det har jo blitt forsøkt holdt skjult på grunn av all skammen. Vi har noe å lære, tenk hvordan vi mennesker kan behandle hverandre? Hva med menneskeverd og integritet? Hva fører oss SÅ langt? Boka er kanskje en lettvekter, men hva så? Den formidler et viktig budskap, og vi behøver vel ikke være SÅÅÅ høykulturelle? Jeg anbefaler gjerne boka!

Jeg syns boka var kjempefin, og det er en gripende og veldig trist historie. Jeg hadde ikke hørt om Vél d'Hiv før. Jeg syns det fungerte bra med de parallelle historiene, men slutten ville jeg gjerne blitt spart for.

Så enig med deg! Det er ett par dager siden jeg leste ferdig boka, den har satt sine evige spor hos meg!

Da har jeg lagt inn notatene mine i bloggen.

Ja, man kan godt anbefale den for innholdet er så viktig...nå har jeg faktisk funnet frem kladden min til blogg-innlegg som jeg gjorde da vi hadde denne i lesesirkelen for flere måneder siden...så jeg skal få det opp i løpet av helgen.

Så snålt, jeg var innom bloggen din i helgen da jeg søkte etter filmen la Raffle (Utryddelsen). Lå filmen kvelden før, gråt i bøtter og spann.

Anbefaler så mange som mulig å ikke lide seg igjennom boka, når man heller kan se filmen :)

Ja, men den filmen er altså ikke filmatiseringen av romanen...den er vel en "dokumentar" på selve den historiske hendelsen...uten at jeg har sett den...

Filmen er basert på hendelsene rundt Vintervelodromen, ikke Saras Nøkkel. Det er disse hendelsene folk bør få høre om, ikke om den gudjammerlig tåpelige Julie Jarmond.

Julie Jarmonds historie er da ikke så ille. Jeg har lest adskillig verre historier enn den. Jeg har faktisk ingen problemer med å anbefale boka for andre, selv om også jeg synes at den har en del svakheter. Det er interessant hvor forskjellig smak folk har. Bøker jeg ville ha slaktet, er andres desitert favoritter, og motsatt.

Helt enig. Vi har forskjellig smak når det gjelder bøker. Jeg har ingen problemer med Julie Jarmond. Jeg synes nok hun var vel engasjert i denne historien, som hun ikke direkte var involvert i. Det ble jo en besettelse for henne. Men, ja, jeg kan anbefale denne boka.Spennende og vanskelig å legge fra seg.

Joooo, den er ille!!! Hehe! Nei, nå skal jeg gi meg. Det er bra vi er forskjellige :)

Jeg bryr meg ikke alltid om å analysere så nøye når jeg leser/har lest en bok. Noen ganger er det greit bare å lese og la seg underholde. Når det gjelder "Saras nøkkel" likte jeg rett og slett boka med de feil og svakheter den måtte ha. Den engasjerte meg.