Dette er bind II av Bojers erindringer. Denne boken starter når Bojer og hans kone Ellen som nygifte i 1899 sitter på toget på vei til Roma for å bosette seg der. Gjennom boken følger vi dem frem til begynnelsen av 1930-tallet.
I "Svenn. Nye Erindringer" forteller Bojer naturligvis om bøkene han skriver i denne perioden; hva som inspirerte ham, hvordan bøkene ble mottatt i ulike land, og hvordan han i mange år strevde for å få endene til å møtes. Samtidig beskriver han de mange hjemmene han og familien skaper rundt om i Europa og hjemme i Norge. I Roma, Paris, København og Berlin treffer vi sammen med Bojer datidens mest omtalte og leste forfattere; blant dem nobelprisvinnerne Rabinandrath Tagore, Maurice Maeterlinck, Gerhard Hauptmann - foruten de hjemlige fra Ibsen, Bjørnson og Hamsun til Nils Kjær, Jonas Lie og Sigurd Obstfelder, for bare å nevne noen. Bojer beskriver også sentrale politiske begivenheter i datidens Europa, som unionsoppløsningen her hjemme og Dreyfus-saken i Frankrike. Innimellom får vi muntre historier som den om hvordan Bojer og en dansk venn ryddet plass på festen til de vakre unge damene, ved å danse deres eldre medsøstre sønder og sammen slik at de sistnevnte forlot ballsalen av skrekk for å bli engasjert på nytt. Mest av alt er likevel denne boken - som den foregående - et sjarmerende og underholdende tidsbilde av hvordan storfolk og småfolk levde i for ikke altfor mange generasjonene siden.
Boken anbefales for den som er interessert i historie såvel som for den som liker gode historier - men les "Læregutt. Erindringer" fra 1942 før du går løs på denne!
Viser 1 svar.
Mye interessant historie i denne boka, synes jeg. Det var nytt for meg at han var så bereist og hadde så mange kontakter både i politikk og kulturliv. Jeg visste ikke at han var en av drivkreftene bak Oslo Nye Teater. Og Hamsun var den eneste forfatteren som nektet å signere det første oppropet da arbeidet for å få et nytt teater startet. Til alle tre åpningsforestillingene ble det valgt stykker av nettopp Hamsun, og under talene på banketten fikk ikke Johan Bojer så mye som en takk...
Ikke alle deler av boka som fenget like mye, men absolutt en lesverdig bok og et godt tidsbilde.
Sist sett
