Bokelskere.no

Det er jo i grunnen fascinerende at det går an å skape så mye irritasjon med så få ord. Men den unike tosidigheten i boka skapes jo også av at mannen på en måte aksepterer hennes irriterende evne til ikke å forholde seg til noe. Mye livsvisdom i dette. :)

Erlend Loe sine betraktninger av kvinnemennesket Marianne er godt framstilt. Kanskje kjenner en seg igjen, uansett om en er mann eller kvinne.

Jeg synes hele persongalleriet til Loe er troverdig. Alt fra homofoben Glenn som liker å ta badstu sammen med andre menn, via Nidar Bergene som er opptatt av krystallens innvirkning på menneskesjelen, til vår noe naive, til tider elskende, til tider apatiske helt. Det er i grunnen ufattelig hvor mye menneskekunnskap disse 150 små sidene rommer.

Enig med det ,og denne kunnskapen innpakket i med humoristisk gavepapir. Hva mer kan en ønske seg??

Syns denne er Loes beste av de jeg har lest, (Naiv.super, Doppler, L)

Tror jeg til tider følte at det er samme hovedperson som går igjen i alle bøkene, noe som irriterte meg litt. Men det er vel Erlend Loes særegne humor som man umulig kommer utenom.

Ja, eller så er det ham selv han beskriver litt av .. ;-)

Personlig satt jeg igjen med en MYE bedre bok-følelse etter å ha tilbakelagt Naiv Super enn Tatt av kvinnen!

Men det med "samme hovedperson" føler jeg meg litt enig i (dessverre)... Skal bli artig å se om den følelsen fortsatt er der når jeg har fått lest noen andre av han...

hehe, egentlig burde jeg vel nesten ikke uttale meg så sterkt fordi er evigheter siden jeg leste dem, og når jeg tenker meg nærmere om så KAN følelsen av at Tatt av kvinnen var bedre være blandet med at jeg så den oppført som teaterstykke, noe som var veldig bra. Så ja, litt usikker. Men leste iallfall Naiv.Super og Tatt av kvinnen først, og når jeg deretter leste de to andre så ble det litt sånn "Nå er jeg lei denne fyren her" - selv om det ikke var samme fyr.