Jeg synes som regel at bøker med en tittel på kun ett ord, som regel viser mangel på fantasi. De pleier som regel ikke å få meg verken nyskjerrig eller interessert i boka. Eks: "Skogen", "Udyret", "Frelseren", "Terapien", "Torn", "Aske"...osv. Men det er klart at valget av dette ene ordet som skal bli tittelen har mye å si også for hvor interessant det blir. Det finnes jo enordstittler som fikk meg interessert. Eks. "Dverghesten", "Englelære", "Dødslekene, "Panserhjertet" og "Klokkemakeren." Det går greit når forfatteren leker litt med ordet, eller finner et spesielt ord.
Viser 3 svar.
Men ettordstitler som sitter som et skudd er ofte det beste, syns jeg. "Sult" av Hamsun er et eksempel. Den boka kunne ikke hatt en bedre tittel.
Der nevner du bare sammensatte ord - som er mer enn bare "ett" ord;) Kanskje det er det som utgjør forskjellen?
Du har nok rett, tenkte ikke over at de var sammensatte.
Sist sett
