"Alle" anbefalte meg denne.. men jeg klarte bare ikke å komme meg skikkelig i gang. Jeg kjedet meg rett og slett!
Viser 6 svar.
Rart hvor forskjellig vi synes om bøker; jeg satt med følelsen av å ha en juvel mellom hendene. Bare språket, så enkelt, men allikevel med et så omhyggelig valg av ord.
Juvel er ordet! Enkelheten som samtidig setter en stemning og holder den gjennom hele boka er for meg helt magisk.
Du er ikke alene.
Mange gode setninger å henge seg opp i, synes jeg å huske - og jeg husker hesteboka som stillferdig, men kjedelig i lange (vel, boka er ikke mursteintykk) perioder.
Jeg ble også anbefalt denne i hytt og pine, leste den sammen med "Jeg forbanner tidens elv". Konkluderte med at jo, jeg liker godt Pettersons fortellerstemme - men det hele blir litt retningsløst i lengden; det er som om jeg leter etter den røde tråden som viser seg å være en tynn og umerkelig blekrosa hyssingstump. (Hestene var dog mindre frustrerende enn elva.)
Jeg synes Petterson har en vidunderlig stil, upretensiøs og med beina plantet i virkeligheten. Hans skildringer av dette far/sønn-forholdet er troverdig og lavmælt på samme måte som mor/sønn-forholdet i hans neste bok. Jeg liker forfatterens evne til å behandle universelle temaer uten å bli pompøs.
jeg og ble skuffet. Mistet interessen etter hvert og måtte tvinge meg til å lese boka ferdig.
Sist sett
