Bokelskere.no

Det er nok ikke tilfeldig at Bella har Stormfulle Høyder som favorittroman - hun går jo rett inni den mørke og truende kjærligheten og setter livet på spill opp til flere ganger. Nå skal jeg ikke ta på meg rollen som Twilight-spesialist - det er jeg absolutt ikke.

Stormfulle høyder leste jeg med store forventninger om masse romantikk så fikk jeg stort sett kjærlighet i sin aller tøffeste form og hvordan lidenskapelig kjærlighet og hat ligger temmelig nær hverandre. Romantisk vil jeg på ingen måte kalle den - den er for brutal til det. Før jeg leste romanen trodde jeg Catherine og Heathcliff skulle være romantisk og Heathcliff en slags Mr Darcy - så feil kunne jeg altså ta.

Synes romanen likevel har mange kvaliteter i forhold til beskrivelsen av mennesker og hvordan mangel på kjærlighet, respekt og lys i tilværelsen kan bryte ned mennesker å faktisk gjøre dem onde.

Nå er jeg heller ikke av dem som idealiserer Jane Eyre og den kjærlighetshistorien, selv om den på mange måter er vakker. Jeg er litt glad i Rochesters tidligere kone - den ville og utemmede kvinnen og synes hun får en usedvanlig dårlig behandling. Her også synes jeg en del av romanens kvaliteter er dualismen i karakterene - de er ikke akkurat entydig gode - kanskje bortsett fra Jane Eyre. Brontë-søstrene er helt klart mer brutale i sine kjærlighets-historier en Jane Austen, selv om hun også ikke bare beskriver enkel og romantisk kjærlighet - hovedpersonene får likevel sin drømmeprins før mannen har blitt helt brutt ned...

Jeg synes du forklarer bøkene til Brontë-søstrene veldig godt her.

Om du ikke allerede har gjort det så må du lese Wide Sargasso Sea der Rochester's tidligere kone, Bertha, får sin oppreisning i en nydelig skrevet "prequel" til Jane Eyre. Min absolutte favorittbok :)