Bokelskere.no

Jeg bestemte meg for å lese boka en gang til. Og jeg ble ikke skuffet.

Har ikke lest boka, men filmen var vidunderlig :-)

Og jeg må innrømme at jeg ikke visste hvem forfatteren var før jeg så det her på forumet... Kanskje må jeg lese boka også?

Boka er lettlest og anbefales. Du leser den på en litt lang kveld. Det er min favoritt blant Loes mange herlige og underfundige bøker.

Helt enig. Loe leses når man bare skal ha noe å slappe av med.

jeg likte den første halvdelen av boka, samt den første halvdelen av siste halvdel av boka... og så var det jaggu noen som stjal veska mi med boka inni, mens jeg lå og døste i ei solseng i spania, så har faktisk ikke fått lest resten ennå.
men må si at naiv. super og doppler falt mer i smak enn denne.

Jeg så filmen først, og oppdaget etterpå at boka sto godt gjemt blandt store, prangende bøker i bokhylla mi:-) Syns filmen var veldig bra, og veldig morsom, så jeg hadde store forventninger til boka, og den infridde! Syns boka var enda bedre enn filmen, og Marianne er helt fantastisk å lese om. For et forvirrende, men søtt menneske med totalt fravær av evnen til å se en sak fra noen annens side enn sin egen! Boka og filmen slutter litt ulikt, og der liker jeg faktisk filmen bedre..

Jeg likte også slutten på filmen MYE bedre enn slutten på boka!! Egentlig er det forunderlig hvor vesensforskjellige boka og filmen er nettopp mhp slutten!? To VIDT forskjellige utfall/storyer! (Hmmm....hva synes Loe om dette tro..?)

Hvis jeg hadde vært Loe ville jeg syns slutten i filmen var en bedre idé enn den jeg hadde skrevet selv;-)

det er kanskje sant, men så er ikke Loe helt som folk flest heller ;-)

Hvordan sluttet filmen egentlig? (Du kan merke det som spoiler sikkert) Har bare lest boka skjønner du.

SPOILER!!!

Nå er det ganske lenge siden jeg så filmen og leste boka, men boka slutter omtrent slik: Marianne kommer tilbake, de blir kjærester igjen, hun er gravid med han hun drev på med når hun bodde oppi nordnorge, men hun mener det kommer til å gå så bra så...og hovedpersonen gjør selvfølgelig ikke noe med saken

I filmen reiser hovedpersonen fra Marianne, drar til frankrike og treffer igjen dama han møtte på ferien.

Så i filmen får han endelig ut finger'n og står imot "bulldoserdama" marainne, og gjør det han drømmer om. I boka bare fortsetter han å være en tafatt fjott som lar seg undertrykke og utnytte.

Takk:) Syns absolutt filmen sluttet koseligere for den stakkars hovedpersonen!

ja, mye koseligere slutt. Og marianne klarer seg nok godt uansett vil jeg tro :-)

Spoileralert!!!!!

(Er det sånn man advarer folk!? Ja, de har sikkert skjønt det nå...)

Filmen sluttet med (så vidt jeg husker - korttidshukommelse) at Han kastet ut Marianne "for alltid", og at Han reiste tilbake til Paris for å besøke ho franske dama. Siste scene: hun tar imot Han i porten og de ser veeeeeeeldig lykkelige ut :-)

(Andre får si ifra om jeg husker feil...mener det var sånn.)

Regner med at folk skjønner at de ikke skal lese videre da ja. Å, okei. Det var jo en ganske annerledes slutt! Likte kanskje den bedre, for følte at alt gikk Mariannes vei i boka, og jeg kunne virkelig ikke fordra henne.

Da var også jeg ferdig med boka. Skal få leid meg filmen om litt.

Noen av de umiddelbare tankene jeg sitter igjen med etter å ha lest boka, er disse:

• Jeg var opplyst om bokens tematikk før jeg begynte å lese, og overraskende nok hadde jeg trodd boken skulle innfridd mer i forhold til nettopp dette. Jeg mener; ja, Marianne kunne jo være problematisk å forholde seg til osv, men "Han" er jo så j..... passiv og ubevisst sin egen rolle i dette samlivet at han nesten må ta hovedtyngden på sin egen kappe. Hvis JEG hadde skrevet boka - diktet opp story'n - tror jeg at jeg ville ha konstruert mange flere situasjoner hvor "overkjøringen" fra Mariannes side var langt mer direkte og nærmest brutal. Forundrer meg også at Loe ikke har grepet mer fatt i fenomenet der hvor damer fikser og trikser mer med mannens utseende, væremåte, interiør, holdninger osv så snart de har funnet sammen. Rart, synes jeg!?

• Også rart ikke handlingen ble lagt opp slik at Hennes inngripen i Hans liv ble mer og mer intenst etterhvert som handlingen skred frem. Synes det manglet en del mhp "spenningskurven" her.

• På bakgrunn av forrige punkt ble det som skjedde på ca den tredje siste siden i boken - "den store nyheten" - vanskelig å "kjøpe" for meg!! Det ble for urealistisk - at Han godtok den endringen som skjedde da. Flere som reagerte på det!?

• Det at Marianne i det hele tatt "returnerer" mot slutten av boka, har jeg også litt vanskelig for å "kjøpe". Får det ikke til å stemme med hennes "emosjonelle nomadeliv" rett og slett....

• De første 30-40 (?) sidene var veldig "Loe" - veldig bra! Korte, fine, og gode skildrende setninger. Men etterhvert ebbet liksom den gode Loe-skrivestilen veldig ut. Tok seg riktignok litt opp igjen på de siste sidene følte jeg, men...

Jeg har som nevnt ikke sett filmen ennå, men skal gjøre det snart. Får se hva jeg synes om story'n da...

Fin gjennomgang, Billy, selv om du kanskje skulle hatt en "spoiler alert" i starten for dem som ikke har lest boka.

Jeg oppfattet ikke boka på samme måte som deg. Loe skriver om et samliv der mannen absolutt er den svake part. Han lar ting skje med seg hele tiden. Dette er typisk for mange menn. De tar ikke fatt i sitt eget liv. De glir ubemerket over fra mors omsorg til omsorgen fra en annen kvinne. For meg ble dette troverdig nok. :)

Ok. I det virkelige liv finnes det kanskje(?) 2 "typer" av Hans personlighet:

• "Han [som] lar ting skje med seg hele tiden". Det er denne typen Loe skriver om her. Jeg tillegger denne typen også egenskapen der hvor Han synes det er helt ok at ting skjer med ham - ting som er iverksatt av Henne.

• Den neste typen er den jeg forestilte meg at Loe ville skrive om; innehar stort sett mange av de samme egenskapene, men er mer bevisst endringene som skjer Ham, protesterer noe, men får likevel aldri gjennomslag for sitt syn. Og selv etter å tape slag på slag, synes han fortsatt (på tilsvarende vis som Type 1) at det er helt ok.

...kanskje det ble noe tydeligere nå; hvilken personlighetstype av Han jeg ventet å bli servert, og hvilken type jeg faktisk ble servert...?

Eg trur aldri eg har funne ei bok med så mange gode sitat, detaljar, karakterar, dialogar og latterleg morosame stundar. Verkeleg ein herleg bok. Eg syns kanskje filmen framstiller hovudpersonen noko meir veik enn det han er i boka... men for all del, drittbra film òg!

For meg mistet filmen noe av bokas magi som rett og slett ligger i språket. Jeg er enig i at det er mange gullkorn i teksten og har også lagt ut noen sitater fra boka.

eg er eigentleg einig med deg i det du seier om filmen.

Tatt av kvinnen (sammen med Doppler, selvfølgelig) er nok min favoritt av Loe! Jeg tenker ofte at det er flaks jeg begynte med denne Loe-boken istedenfor Fakta om Finnland eller Volvo lastvagnar. Tatt av kvinnen er jo også blitt til en ganske så morsom film.

Jeg har også lest flere av Loes bøker mer enn én gang. Blir aldri skuffet. Tatt av kvinnen er morsom og tidvis irriterende pga dette hersens kvinnemenneske Marianne. Hun kan irritere vettet av meg! Men for all del, en herlig bok av en herlig forfatter. :)

Det er jo i grunnen fascinerende at det går an å skape så mye irritasjon med så få ord. Men den unike tosidigheten i boka skapes jo også av at mannen på en måte aksepterer hennes irriterende evne til ikke å forholde seg til noe. Mye livsvisdom i dette. :)

Erlend Loe sine betraktninger av kvinnemennesket Marianne er godt framstilt. Kanskje kjenner en seg igjen, uansett om en er mann eller kvinne.

Jeg synes hele persongalleriet til Loe er troverdig. Alt fra homofoben Glenn som liker å ta badstu sammen med andre menn, via Nidar Bergene som er opptatt av krystallens innvirkning på menneskesjelen, til vår noe naive, til tider elskende, til tider apatiske helt. Det er i grunnen ufattelig hvor mye menneskekunnskap disse 150 små sidene rommer.

Enig med det ,og denne kunnskapen innpakket i med humoristisk gavepapir. Hva mer kan en ønske seg??

Syns denne er Loes beste av de jeg har lest, (Naiv.super, Doppler, L)

Tror jeg til tider følte at det er samme hovedperson som går igjen i alle bøkene, noe som irriterte meg litt. Men det er vel Erlend Loes særegne humor som man umulig kommer utenom.

Ja, eller så er det ham selv han beskriver litt av .. ;-)

Personlig satt jeg igjen med en MYE bedre bok-følelse etter å ha tilbakelagt Naiv Super enn Tatt av kvinnen!

Men det med "samme hovedperson" føler jeg meg litt enig i (dessverre)... Skal bli artig å se om den følelsen fortsatt er der når jeg har fått lest noen andre av han...

hehe, egentlig burde jeg vel nesten ikke uttale meg så sterkt fordi er evigheter siden jeg leste dem, og når jeg tenker meg nærmere om så KAN følelsen av at Tatt av kvinnen var bedre være blandet med at jeg så den oppført som teaterstykke, noe som var veldig bra. Så ja, litt usikker. Men leste iallfall Naiv.Super og Tatt av kvinnen først, og når jeg deretter leste de to andre så ble det litt sånn "Nå er jeg lei denne fyren her" - selv om det ikke var samme fyr.