Bokelskere.no

Mener å huske at den var litt sånn kvasireligiøs, men det er lenge siden jeg leste den.

Ikke enig - slik jeg oppfatter profeten er den fullstendig fritatt fra religion, og går helt til bunns i menneskets "sinn". (Ikke helt sikker på om sinn er det riktige ordet i denne sammenhengen, men kom ikke på noe bedre i farten...) For meg handler den utelukkende om kjærlighet. Men, nå er det jo slik at ingen tolker en bok ut fra de samme premissene.

Jeg har moderert (eller kanskje prøvd å tydeliggjøre) mitt utsagn lenger ned i denne tråden. For øvrig har jeg vanskelig for å se at visdomsord om liv og død, om kjærlighet og om tro, er totalt "fritatt fra religion", særlig når boka har navnet "Profeten". Men det kommer sannsynligvis an på hva man legger i begrepet religion.

Sjel er kanskje et alernativt ord for sinn? Men da er vi midt oppe i en debatt der religion i hvert fall ikke kan unnlates. :)

Hva med "psyke" istedetfor sinn? Eller blir det kanskje litt teit? Jeg har ingen problemer med å forestille meg temaer som liv og død, kjærlighet og tro uten at religion er blandet inn i det. Men - som du sier - det kommer an på hva man legger i begrepet religion, og det er en diskusjon som man aldri kommer til enighet om. Ihvertfall etter min erfaring.

Jeg er på ingen måte anti-religiøs, jeg bare synes det var merkelig at noen leste religion inn i "Profeten", når jeg selv ikke tolket det slik. Men, selvfølgelig, det finnes like mange forskjellige tolkninger av et verk som det finnes publikum for verket, og ikke en tolkning er hundre prosent riktig :)

Det er uansett interessant å se andre tolkninger, bare så det er sagt. :)

Kvasireligiøs? Hva er som er kvasi og hva som er religion kan vel diskuteres. Jeg oppfatter boken som religiøs.

Det jeg mener er at den ligger i gråsonen mellom religion, filosofi og litteratur. Bibelen, Koranen og Hallesbys tekster er for meg religiøse tekster. Profeten ligger i grenseland.

Jeg er så enig, så enig med deg. Jeg vet ikke, hvor mangen ganger jeg har lest boken, men den lemner meg alltid med ettertanke.

Kjenner meg ikke igjen når du beskriver boka sånn. Jeg forstår samtidig hva du mener, men da føler jeg du har tolket boken veldig. Ikke alt i Profeten som jeg er like enig i, men det er mye som treffer meg og som jeg syntes er vakkert, samt klokt formulert.

Som sagt, det er lenge siden jeg leste boka. En gang var den veldig hypet, den var liksom noe alle burde ha lest og helst skulle kunne sitere, hørte liksom sammen med nylonstreng-gitaren og matheus-flaska med stearinlys i. Det er sikkert jeg som er forutinntatt. Skal gi den en sjanse, selv om velformulerte "sannheter om livet" ikke er helt min greie. :)

Hadde samme følelse som du da jeg leste denne husker jeg, men mulig jeg også hadde feil innstilling, husker godt at jeg nærmest leste den i desperasjon fordi jeg var på et sted der dette var eneste(!) tilgjengelige boken. En rar ferie. Men ja, fenget ikke akkurat.

Pussig hva vi ender opp med å lese hvis vi blir lengre på hytta enn vi hadde tenkt eller blir innesnødd på Hardangervidda. Husker jeg trålet en av disse turistforeningshyttene og endte opp med å lese Readers Digest. Tror det var en lang artikkel om Colosseum i Roma. Tenk, hva man husker ... Men DET var en digresjon ...

Jeg synes at det er topp å finne velformulerte «sannheter om livet», og det er vel derfor jeg liker Profeten så godt.