Jeg vil slå et slag for denne lille perlen av Helene Hanff; 84 Charing Cross Road. Boka gjengir korrespondansen mellom en ekte bokelsker, nemlig Helene Hanff og en ansatt på Marks & Co Booksellers i 84 Charing Cross Road. Denne bokhandelen har spesialisert seg på bøker det er vanskelig å få tak i andre steder. Dette en korrespondanse som foregår over år, da Helene blir en trofast kunde hos Marks & Co og brevene får gradvis en mer personlig tone. Brevene vitner om at begge parter har en kjærlighet til bøker som er unik, og brevene har en varme og gjensidig respekt som er godt skildret. Innimellom er også brev til og fra andre nære venner gjengitt, og til sammen gir korrespondansen et bilde av Helenes liv. Boka leses på en ettermiddagstime eller to sammen med en stor kopp te - god fornøyelse!
Viser 25 svar.
Har lenge vore min favoritt!
Sist jeg var på biblioteket sto denne boken i hyllen med bøker som gis bort, og siden jeg ha hørt så mye bra om den her inne måtte jeg jo ta den med meg. Jeg leste den på toget i løpet av en times tid, så boken er ikke stor i omfang, men innholdet er verdt å få med seg. Dette er en liten perle, jeg fikk så sansen for tonen i brevene, så sjarmerende. Jeg har forsøkt meg på et par brevsamlinger tidligere uten at jeg var overbegeistret, men denne samlingen stiller i en helt annen klasse enn de andre jeg har vært innom. Den burde også fungere for de som er interessert i historie, siden man får et innblikk i hvordan det var i Storbritannia like etter 2, verdenskrig.
Jeg synes også at den fremstiller så tydelig forskjellen mellom de noe stive engelskmenn og de mer rett frem amerikanerne. Etter at noen av Helene Hanffs venner hadde besøkt bokbutikken, skriver Frank noe slikt som at "Some friends of yours dropped in one day, but unfortunately, they only had time to stay and smoke a cigarette." Hennes amerikanske venn skriver: "Helen, you could have warned us! We were nearly mobbed. Everybody wanted to wine and dine us, and your Frank wanted to take us home for the weekend. We barely escaped alive!"
Ja, det stemmer, jeg la merke til det. Ellers er det jo ganske tidlig i boken Helen Hanff skriver med en av de ansatte i bokhandelen og hun skriver at hun ville få Frank bort fra den reserverte britiskheten og derfor utfordret ham litt i brevene. Jeg husker ikke den eksakte ordlyden nå, og orker ikke finne boken og lete det opp. Morsom historie du kunne fortelle forresten, å dømme etter det jeg har lest her inne har du snakket med mange spennende personer.
Ikke så spennende at det gjør noe. Skal du oppleve kjendiser, så gå og se dem når de er i rampelyset, da er de på sitt beste. I hverdagen er de ikke mer spennende enn deg og meg.
Har de ikke vært litt interessante engang? Kanskje det er bare noe jeg tror, siden jeg bare har sett kjendiser på avstand. Uansett har du i gitt oss her inne mange historier vi setter pris på. I alle fall gjør jeg det.
Vel, alle mennesker er litt interessante, til og med jeg på en god dag.... Men jeg tror vi alle har en tendens til å "bygge opp" kjendiser til noe helt guddommelig, mens de i virkeligheten er vanlige mennesker som har et spesielt talent. Og så altfor ofte er de interesserte i en ting utenom jobben, og det er seg selv. Men det er da også dem som kan fortelle historier fra sitt liv slik at en ligger flat ut av latter. Et godt eksempel er Tore Ryen, han er et av de mest underholdende mennesker jeg har delt et måltid med.
Nå er det jo ikke alle kjendiser som har et spesielt talent heller da, vi har dem som er kjent for å være kjent. Det er for eksempel ikke et spesielt talent å kle seg naken og posere på forsiden av et blad, det kan jeg også gjøre, men jeg har litt for mye selvrespekt. Og så finnes det helt vanlige mennesker, som aldri har vært i nærheten av noen kjendisstatus som er veldig interessante, og har mange gode historier å fortelle. Så konklusjonen må vel bli at det finnes interessante mennesker både blant kjendiser og oss vanlige dødelige.
Å kle seg naken og posere på et blad, tar intet talent, det kunne jeg gjøre hver dag. Men å få folk til å SE på produktet og kjøpe bladet, DET tar talent! Spesielt i min alder. Som Milton Berle sa da han ble hedret for å ha solgt mer TV'er enn noen annen: Min tante solgte sin, min onkel solgte sin......
Med litt hjelp fra Photoshop er jeg overbevist om at vi også kan selge blader, mange til og med. Det er kanskje litt vanskeligere for deg, siden du vel vender deg mot et noe mer kresent publikum... De som faktisk kaster klærne er også redigerte både i hue og ræva (bokstavelig talt), så det er ikke noe å skamme seg over å trenge litt hjelp:)
Ved fylte 62 trenger jeg mye mer enn Photoshop! Som Helene Hanff sa: I look about as studious as a panhandler!
Jeg er sikker på at dere begge er helt utrolig fantastiske! ;-) Også uten hjelp av Photoshop!
Vet ikke jeg, hver gang jeg spør speilet om hvem som er vakrest i huset her, gidder det ikke svare en gang. Jeg har en snikende mistanke om at katten ville vinne skjønnhetskonkurransen.....
Tusen takk Rose-Marie. Bra noen har tro på oss:)
Det var ei artig lita bok å lese.
Trivelig med slike bøker, riktig en fornøyelse var det.
Jeg ringte Helene Hanff for mange år siden i New York og hadde en lang, hyggelig samtale med henne. Vi snakket om filmen med Anne Bancroft, og hun syntes selv at Bancroft laget et portrett av henne slik hun så seg selv. Men som hun også sa: You have to remember, I have seen Shelley Winters do me! Vi korresponderte litt etterpå, og hun anbefalte sine to bøker "The Duchess of Bloomsberry Street" og "Q's Legacy", begge verd å lese. På et av sine kort skrev hun til meg: Thanks for the GOOD letter. Dette kommer jeg til å gjemme så lenge jeg lever....!
Så morsomt! Absolutt et minne å ta med seg....
Artig å høre en slik fin historie. Jeg fant faktisk denne boka hennes i en bruktbutikk i går, heldig var jeg da. Den vil jeg lese når jeg er ferdig med boka til Hans Blix.
Å, den hadde jeg glemt! Den er nydelig, et must for alle bokelskere! Filmen også.
Så fint at du henleder oppmerksomheten på denne lille perlen! Den er dessuten blitt til en kjempefin film også, med Anne Bancroft som Helene og Anthony Hopkins som bokhandleren i London. Filmen heter også 84 Charing Cross Road. (Hm - tror jeg skal melde på denne boken og filmen i tråden om filmatiserte bøker...)
I tillegg kan jeg tipse om en annen nydelig liten bok av Helene Hanff: Letters from New York. Det er en samling av små kåserier hun skrev (og holdt) månedlig for BBC gjennom flere år. BBC ville hun skulle formidle dagliglivet i New York til engelske lyttere, og det er en koselig bok som det samtidig går an å lære litt av om New York City. Begge disse to små pocketbøkene av Hanff tar jeg frem år om annet, og jeg koser meg like mye hver gang jeg leser dem!
Takk for tips!
Takk for tipset - Letters from New York skal jeg prøve å få tak i!
Det er virkelig bryet verdt! :-)
Har lest den flere ganger, faktisk - den er nydelig!
Enig! Boka er veldig søt og sjarmerende.
Sist sett
