Handlingen er lagt til en liten by på Island etter 2. verdenskrig. Historien fortelles i 3. person gjennom ei jente på 11 år som bor sammen med mormor, morfar og to ugifte tanter. Boka begynner med at en tredje tante, som heter Freyja, kommer hjem som ung enke fra Amerika. Man skjønner at det ikke bare er lett å komme tilbake til en liten by etter år i utlendighet; misunnelse og klasseskille. Boka handler om hvordan den 11-årige jenta oppfatter hendelser og folk rundt seg. Vi får kun jentas opplevelse av alt som skjer, så leseren blir nødt til å tenke seg til hvordan de andre (voksne) personene berøres av/oppfatter de samme hendelsene. Jeg synes forfatteren har et originalt forteller-grep, siden man ut i fra tittelen forventer at det er Freyja selv som skal fortelle historien. Det gjorde boka bare enda bedre.

Islands svar på Isabel Allende?

Det var rene tilfeldigheter som førte til at jeg ble oppmerksom på denne boka og endte opp med å foreslå den for en av mine boksirkler. Særlig opplysningen om at forfatteren tidligere er blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, fremkalte min nysgjerrighet. Nå var det riktignok for en helt annen bok - "Karitas, uten tittel" - i 2006, mens herværende bok utkom i 2004, og opprinnelig het "Måkelatter" da den utkom på norsk i 2010. Hvorfor tittelen ble endret til "Jeg er Freyja" i forbindelse med utgivelsen av pocketutgaven, vet jeg ikke, men jeg har en mistanke om at det kan ha sammenheng med at boka er filmatisert under denne tittelen.

Kristín Marja Baldursdóttir er for øvrig islandsk og ble født i 1949. Så vidt jeg vet har hun kun utgitt fire bøker. I 2011 mottok hun Jónas Hallgrimssons Award, en pris som hvert år gis til en viktig islandsk forfatter. I begrunnelsen for tildelingen heter det at "Kristín Marja's subject matter is the reality of Icelandic women. She illuminates the life and work, dreams and longings of women."

Handlingen i boka finner sted i en liten islandsk fiskelandsby i 1950-årene, og det er betraktninger gjort av den 12 år gamle jenta Agga som formidles. Agga har livlig fantasi og trekker sine helt egne slutninger av ting hun opplever. Da tanten Freyja kommer hjem etter mange år i Amerika, settes det meste av det Agga har vært vant til, på hodet. Fordi det ikke er enkelt å skaffe seg et husvære på Island, tvinges familien til å ta imot denne spesielle kvinnen, selv om de egentlig ikke har plass. Verst går det ut over Agga som heretter må sove på en campingseng. Kanskje ikke så rart at hun fra første stund misliker Freyja og har henne mistenkt for å være en ond heks?

Freyja har åpenbart det de fleste kvinner i den lille fiskelandsbyen mangler. Ikke bare er hun gudsbenådet vakker, med et hulderhår som rekker henne langt ned til midjen, men hun er så smal rundt livet at de fleste - både kvinner og menn - gisper når de får se henne. Med seg fra Amerika har hun mengder med kofferter fulle av vakre kjoler, som hun deler ut til de eventyrlystne kvinnene i familien. Hennes nærvær forrykker i grunnen det meste på stedet, og mest av alt må Agga tåle å bli vitne til at de fleste forguder Freyja. Selv føler hun at denne tanten er så kald, så kald, og at hun har mye å skjule. Hvorfor spiser hun nesten mindre enn katten for eksempel? Agga finner snart ut av hemmelighetene til Freyja, der hun nattestid glupsker i seg mengder med mat, for så å spy det hele opp igjen ...

Agga har en finger med i spillet på det meste som skjer, også når romansen mellom Freyja og Bjørn Theodor seiler opp. Mens Bjørn Theodor er sjenert, er Freyja stolt - så det er helt klart at de trenger litt drahjelp fra 12 åringen! Parallelt følger vi familiens kvinner som rivaliserer seg i mellom. Oppe i alt dette forsøker Aggas morfar, som jobber på tråler og som bare er hjemme innimellom, å distansere seg fra alt ståket rundt kvinnene han er omgitt av, enten han vil eller ikke. Etter hvert skal imidlertid familiesamholdet bli satt på kraftige prøver, og til slutt skal en spesiell hendelse binde dem sammen for alltid ...

Jeg ser at boka er betegnet som en kriminalroman bl.a. i Bokklubbens presentasjon av den. Det synes jeg er å ta litt hardt i, selv om det absolutt forekommer mord i boka. Først og fremst er dette en meget fornøyelig bok full av humor og situasjonskomikk, alt sett gjennom et barns øyne. Personlig synes jeg at språket antok litt vel svulstige former noen ganger, så kanskje er det ikke så rart at det på smussomslaget er et sitat om at forfatteren er Islands svar på Isabel Allende? Uansett - boka er svært lesverdig, selv om handlingen tidvis var noe stillestående og uten det helt store drivet. Forfatteren er imidlertid glitrende når hun beskriver enkelte av scenene som oppstår rundt Freyja, en kvinne som nekter å gi etter for smålige konvensjoner eller det man på godt norsk kaller Janteloven. Ved vurderingen av terningkast ender jeg her med en firer. Og så gleder jeg meg til å se filmen når den kommer!

Har verkeleg mora meg kosteleg med denne boka. Agga framstår som ein fremmelig jentunge som stikk nasen sin i meir enn det som godt er. Medmenneskelege situasjonar er ypperlig skildra, på godt og vondt, det same er dei ulike karakterane - ikkje minst den merkelige Freyja.
Alt i alt - ei triveleg bok på ein triveleg, varm sommardag!
(Har prøvd å finne filmversjonen utan å lukkast, så om nokon kan hjelpe meg med det, er eg takksam)

Denne skal jeg garantert lese, og også "Karitas" som fikk terningkast 6 i dagens VG. Utrolig spennende å bli kjent med ukjente forfattere og deres forfatterskap.

Du trekke stadig vekk opp nye og interessante bøker. Hvilken utømmelig brønn har du tilgang til? Eller går du på må få rundt i en bokhandel? Boken er satt på ønskelisten, neste er biblioteket, men må først lese de jeg har lånt.

;-) Jeg er på en evig jakt etter bokskatter - over alt - og da dukker det opp mye rart. Jeg er ofte innom bokhandlere - "må" se om det er noe der som er interessant ... ;-) Men jeg låner også en god del på biblioteket - ikke minst etter å ha blitt inspirert her på Bokelskere.

Jeg leste den eldste utgaven med tittel "Måkelatter", - og derfor ble jeg ikke forvirra av tittel/fortellervinkel. Dette er ei frodig fortelling, med et rikt persongalleri. Forundrer meg ikke at den er dramatisert for både film og teater. En virkelig god leseopplevelse!