Bokelskere.no

Kunne vært enig med deg om jeg valgte å ta boka på blodig alvor, men det gjør jeg ikke. Derfor er den også en av mine favoritter. Ikke som stor litteratur uten språklige irritasjonsmoment, men som knallgodt fantasiunivers og eventyr. Jeg synes Nygårdshaug forsterker sider ved den virkelige verden og demper andre, slik at boka blir et friminutt i en verden som er litt mer absurd og fargerik enn jeg klarer å forestille meg helt på egenhånd.

At det ligger et budskap i bunn synes jeg ikke forfatteren lar stå i veien, men heller bidrar til å gi boka driv og en kontekst som sørger for at ikke alt forsvinner helt ut der jeg detter av fordi det ikke finnes noen referanseramme.

Jeg oppfatter ikke at boka, som det sies over her, er et forsvar for terrorisme. Jeg tar Nygårdshaug på alvor når han forsøker å si noe om årsakene til terrorisme, men terrorismen som metode oppfatter jeg også at gjøres narr av. I hvertfall framstår mye som absurd for meg. Bekjemp fienden med samme fanatisme som fienden møter deg.....Og i denne boka med svært fargerike bilder og metoder.

Jeg oppfatter karakterene nesten like mye som karikaturer. Åpningssekvensen var drøy kost, men holdt også for meg en slik stil at jeg ufrivillig fikk litt assosiasjoner både til Zorro og Deadwood.

Kanskje har jeg misforstått, men underholdt ble jeg ihvertfall!

Jeg har tidligere kalt boken en eventyrbok for voksne og det står jeg ved. Den politiske dreiningen her sjenerer ikke meg. Uansett så leser jeg Gert Nygaarshaugs bøker ut i fra at de er skrevet av ham, og han har en helt spesiell måte å skrive på. Liker du ham ikke, så gjør du ikke det!

Interessant vinkling, som synes å skille seg fra den "vanlige" måten å lese boka på - blant fansen - nemlig som både høyverdig og troverdig litteratur. Hadde jeg lest boka på samme måte som deg, skal jeg ikke se bort ifra at helhetsinntrykket hadde blitt annerledes (bedre).