Bokelskere.no

Særdeles dårlig formidling av en særdeles trist skjebne.

Når man leser om en skjebne som Shirin-Gols, kan man ikke forbli upåvirket, men det holder likevel ikke for å regne dette som en god bok. Shirin-Gol er en kvinne som har levd et liv der kombinasjonen av karriere og barn aldri har vært det største problemet. Hun har vært på stadig flukt, blitt voldtatt, ydmyket og, ikke minst, fratatt alle muligheter til et annet liv. Det er sterke saker, og såfremt man ikke mangler all form for empati eller er usedvanlig blasert, gjør dette inntrykk. Men historien i seg selv formidles ikke godt nok. Forfatteren bruker et språk som er lite variert og tidvis slitsomt på grunn av tåpelige gjentagelser av enkeltord. Jeg irriterte meg til tider grenseløst over måten hun skriver på. Historien i seg selv er derfor bra (hvis noe så tragisk som dette kan kalles bra), men måten historien formidles på er helt bak mål.

Jeg hadde akkurat tenkt å skrive en anmeldelse av denne boken, men så kom jeg over det du hadde skrevet her, og innså at det var i grunn akkurat det samme som jeg hadde tenkt å skrive! Historien er god, og man får flere ganger en sterk forståelse for den fortvilelsen Shirin-Gol må føle, og ikke minst er den provoserende for oss liberale nordmenn som ikke kan tenke seg til hvordan det må være å leve et liv i undertrykkelse. Det å ikke kunne gå på skole, jobbe eller gå ut på gata fortoner seg som helt fjernt for oss, men det er likevel nyttig allmennkunnskap, og jeg liker å lese om sterke, kvinnelige personligheter både i vårt og andre land.
Kort fortalt vil jeg si at det er en bra bok, men den drepes litt av språket og fortellerstilen. Så kan man jo spørre hvor mye som skal tillegges forfatteren, og hvor mye som er oversetteren..?

Er enig med deg. Syns boka var slitsom pga språket, gjentagelser og rett og slett teite ord. Riktignok er dette første av de 40 siste bøkene jeg har lest som har vært på norsk, leser vanligvis alt på engelsk, men her tror jeg den hadde vært like 'ille' på annet språk også. Til tross for dette var historien sterk, gjorde inntrykk og virrer litt rundt i hodet nå som boka er lest. Så siden historien er veldig god, likte jeg den.

Vil fortsette å anbefale Khaled Hosseinis bøker, fremfor denne, om dette temaet.

Jeg kan bare skrive under på det du sier her. Så synd at en så viktig historie blir ødelagt av et så hjelpesløst språk som i denne boka. Jeg hørte på lydbok utgaven og den forsterket om mulig bare de irriterende gjentagelsene av enkeltordene, ved å virkelig dvele ved dem. Jeg må dessverre innrømme at det etter hvert ble så slitsomt å høre på, at det tok fokuset bort fra fortellingen, og jeg valgte å avbryte.

Godt å høre at det ikke bare er jeg som syntes det da. Føler at en altfor viktig historie har blitt ødelagt.

Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte sånn over språket, men "Tusen strålende soler" gjorde jo mye større inntrykk.