Bokelskere.no

En sterk liten sak om det å besøke kommunale begravelser i oslo.

Jeg er litt bakpå på bokfronten, stadig henger jeg etter. Nå har jeg endelig lest På vegne av venner (det har vært venteliste på biblioteket. Jeg liker ikke å stå på venteliste. Da venter jeg heller sånn i det skjulte). Jeg likte den godt. Men etter å ha lest artikkelen Den usynlige (Tekst: Bernt Jakob Oksnes, foto: Lars Myhren Holand) først... Jeg vet ikke. På vegne av venner ga meg absolutt noe, men artikkelen som omhandlet mye av det samme, var knakende god. Les!

Jeg syntes vel mannen var best da han fortalte om sine grunner til sterilisering... Men ja; jeg skal også lese boken, - da jeg har forstått det slik at han her viser en annen side av seg selv enn det i alle fall jeg har sett før.

Ja. Likte godt denne. Litt avstandsforelsket i herr Schau av og til, altså.

Jeg likte den godt. Gode tekster.

Overraskende bra. Korthugd språk som ikke blir pretensiøst, og det er det ikke mange som klarer.

Helt enig, meget god bok. Var skeptisk når jeg hørte om prosjektet, men han klarer å ikke tulle seg bort.

Gleder meg til den! Unger herr Schau er etter min mening en av Norges mest interessant multikunstnere. Og det er ikke kødd en gang! :-D

og omslaget er en liten perle i seg selv.

helt enig, denne lille saken er etter min mening stor kunst.

Omslaget er veldig fiffig. Klassisk tapet, akkurat slik gamle, ensomme damer typisk har i leilighetene sine. Smart.

Boka gir et sårt innblikk i et lite påaktet tema og han skriver godt. Han roter seg ikke bort i fiks-faksirier, tvert om, hans livsbetraktninger og leveregler kler både innholdet og forfatteren

Det som er skuffende er at Schau gir seg ganske raskt. Boka er ikke mye lengre enn en feature-artikkel i (A-)Magasinet. Det føles brått tomt det hele. Var det liksom ikke mer? Ingenting?

Men det var kanskje meningen.

Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen du gir, men jeg tror også at boken ble bedre av at Schau gir seg tidlig, fremfor at han drar det for langt. Som du skriver, den er uten fiks-fakserier, og kanskje derfor er resultatet så bra. Jeg synes det er helt greit at en fersk forfatter innser sine begrensinger.

Dette tomrommet du nevner kjenner jeg meg også igjen i, men det kan også gi plass for egne tanker om temaet, fremfor at en forfatter skal sette ord på alle sider av en sak.

Fin bok, ja. Jeg synes også han gir seg litt for raskt, men som du sier er det sikkert meningen. Det hadde kanskje blitt feil å dra det lenger ut enn han gjør.