Bokelskere.no

I en gammel tråd fant jeg et gullkorn av Linn T. Sunne:

Jeg liker best å lese flere bøker på en gang. Ha en i bilen, i tilfelle ventetid, minst to på nattbordet, en liggende på stua, en på barnerommet i tilfelle jeg skulle sovne der. Liker vekslingen, og ikke minst de gangene bøkene berører hverandre og kommuniserer gjennom meg. :-)

Kommuniserer gjennom meg... Vakkert sagt, Linn! Noen ganger kan tekster henge sammen og berøre hverandre på ulike måter. Noen ganger blir 1 + 1 3. Jeg har akkurat hatt en slik opplevelse med en scene fra Shakespeares Henrik IV, der en fars sorg over sønnens død fikk meg til å traske bort i bokhylla og lese om igjen kvadet Sønnetapet fra Egil Skallagrimssons saga. Tekstene forsterker og utdyper hverandre i mitt hode, tematisk, språklig og når det gjelder stemning. Toni Morrissons The bluest Eye fikk meg til å bla i Hellemyrsfolket igjen, og følelsen av håpløs, determinert skjebne sank enda dypere inn. Jeg tenker alltid på Munchs Skrik når jeg leser Obstfelders Jeg ser osv.

Har dere andre bokelskere noen slike opplevelser dere vil dele? Jeg er altså ute etter å høre om opplevelser som går ut over det at bøker tilhører samme sjanger eller tidsepoke osv. Jeg er inne på intertekstualitets-begrepet her, men vil gjerne høre om deres, kjære bokvenners, personlige opplevelser.

Nå kom jeg på et eksempel på intertekstualitet som gjorde et kjempeinntrykk! Sigrid Undset skrev bøkene om Olav Audunssøn etter at hun skrev Kristin Lavransdatter, men la handlingen i den noen ti-år tidligere. Et sted lar hun så Olav møte en ung mann med kone og små døtre som er på vei nordover for å slå seg ned på en gård i Sel i Gudbrandsdalen, - den unge Lavrans Bjørgulfssøn med familie! Det var et STORT øyeblikk! :-D

Hei, dette var et spennende innlegg! Men jeg tror jeg trenger en oppdatering på hva som ligger i intertekstualitet. Jeg trodde det var når en forfatter la bevisst inn "lenker" til andre bøker i sine bøker? Men nå virker det som om det mer er lenker som oppstår i mitt hode, - eller?

Ellers er John Fantes bok "Spør støvet" klart inspirert av Hamsun, og særlig Sult, til og med tittelen er jo fra et Hamsun-dikt! Men da blir det på en måte for opplagt i forhold til det du tenker på, tror jeg.

Jeg kjenner jo igjen følelsen av å gå og rote i bokhyllen fordi noe jeg har lest har minnet meg på noe annet, men uten at jeg nå husker når! Assosiasjoner er forøvrig en spennende ting, disse veiene inn i sjela vår, noen som motorveier og andre nesten gjengrodde, og med stikkveier i mellom!

Jeg har forresten særlig to opplevelser hvor det jeg har sittet og lest aldeles uventet har spilt direkte opp mot meg selv og det jeg var opptatt av da. Forunderlige historier som ga meg et ekstra løft, - men de blir litt lange og kanskje uinteressante å forklare her:-)

Alltid kjempeskummelt å dra inn litteratur-teoretiske begreper her siden det er så mange velstuderte bokelskere der ute! Ulike teoretikere ser vel ulikt på begrepet intertekstualitet også, men denne gangen tenkte jeg mer på assosiasjoner og lenker som oppstår i ditt hode slik du skriver ja :)

Ja, du har ingenting å frykte fra meg, hadde jeg studert litteratur hadde jeg nok hverken trengt eller turt å spørre! Men jeg har snappet opp begrepet underveis og syntes det var veldig artig at det fantes et ord på de fascinerende øyeblikkene når to bøker "møtes"!

Den første gang jeg opplevde det var tidlig på 70-tallet da jeg oppdaget at Cecilie Løveid hadde puttet inn mange sitater (på norsk) fra Joni Mitchells "My old Man" i en tekst, - fascinerende! :-)

Jeg leste for en kort stund siden "De besatte" av Dostojevskij og "Pan " av Knut Hamsun samtidig.
Her er trekk ved Hamsun's Glahn som minnet meg veldig om noen av karakterende i De besatte. De er like i fakter, språk og relasjonen mellom mennesker.
Det var i grunnet litt artig å lese de to bøkene om hverandre, fikk det så nært innpå og dermed se de mange likhetene.
Det ser ut som Hamsun har lest Dostojevskij.

Ikke sant! Og lesingen av en bok utdypet på en måte lesingen av den andre slik at "totalopplevelsen" ble enda større?

Se der ja, dette er spennende!

Jeg forsøker å produsere tekst selv, og finner ofte, ja nesten alltid, at elementer som har sammenheng med det jeg skriver om dukker opp like etterpå i flere av bøkene jeg leser i/filmene jeg ser.(Jeg leser også mange bøker om gangen) Fenomenet oppleves også jevnlig når man lager musikk. Dette har ofte fått meg til å fundere på om all kreativitet hentes fra den samme elva

Nokså misunnelig på dem som skriver sjøl, og å skrive musikk i tillegg - heldige gener (eller miljø? :))!

Vi som bare leser har ingen andre steder å bruke opp kreativiteten vår enn i bearbeidelsen av leseopplevelsene.

Når du skriver tekst eller musikk er du vel spesielt opptatt av ett eller noen få tema av gangen og dermed får andre bøker/filmer "farge" av det du er spesielt opptatt av der og da? Det er dette som er så spennende med litteratur synes jeg da, at tekster betyr ulike ting for hver enkelt av oss, og at vi dermed også "kobler" ting individuelt.

Det er veldig rart det der, hvordan ting/tanker man er blitt opptatt av plutselig dukker opp i andre sammenhenger! Det er nok det at vi da plutselig legger mer merke til det, - et typisk eksempel er vel kvinner som gjerne vil bli eller er gravide, - de ser store mager alle steder, mens andre ikke gjør det! :-)