Bokelskere.no

Det føler jeg varierer en del. Det blir for enkelt å si at jeg avbryter de bøker som rett og slett ikke fenger meg. For det kan ligge så mangt bak den uttalelsen. Men jeg kan nevne noen bøker jeg har avbrutt og si noe om hvorfor. Den første som kommer til meg i tankene er "Labyrinten" av Kate Moss. Jeg husker jeg prøvde å holde ut med denne så lenge som mulig fordi historien la seg et sted inne i bevistheten og gjorde et visst inntrykk, gjorde meg nyskjerrig og at jeg på en måte likte den og ville vite hva som skjedde videre. Men her ble språket et problem. Det ble for tungt fordi mange av stedsnavnene og personsnavnene ble for vanskelige og uttale, også ble det brukt en del fransk(trur jeg det var) inne imellom i konversasjoner mellom personer o.l. Det ble for mye frem og tilbake i språket så jeg ga opp til slutt. Men jeg kan også ta et annet eksempel der språket var greit og enkelt men innholdet ikke holdt mål etter min smak. Og da vil jeg peke på "Madonna Gåten" av Knut Nærum m. flere. Dette er en parodi, som ble for barnslig og dum for meg. Enda jeg liker Dan Brown så er jeg ikke en trangsynt fan som ikke kan se feilen i hans skrivestil heller, så jeg tenkte at en parodi kanskje kunne være artig. Men tvert imot.

Men, når jeg ser over de bøkene jeg har avbrudt, ender de fleste opp med den konklusjonen at språket på en eller annen måte ble for tung for meg eller historien for monoton.