En engasjerende og følsom bok. Som leser ble jeg en del av Peter Wihls liv, i hans tanker og følelser. Han ville bare se, se sin kunst, se sin datter og kone, og for det gjorde han noe som strider mot alle verdier og normer. Jeg hadde sympati for ham, jeg følte med den lille jenta som gav ham muligheten å beholde sitt syn. En overraskende og trist slutt.
Kunne jeg gjort noe slikt for ikke å miste synet av de jeg elsker? Nei, jo, nei, jo, jeg vet ikke...
Viser 1 svar.