Bokelskere.no

Jeg er helt enig i at dette er vanskelig, til tross for at jeg har hele fem vekttall i litteraturkritikk.

Personlig mener jeg at det aller meste - det være seg litteratur, film, mat, billedkunst eller hva det måtte være - faller inn under terningkast tre og fire.

Sånn jeg bruker terningene, er terningkast tre helt middels. Språket er nøytralt, men helt greit, innholdet gjerne helt ok, men kanskje litt uoriginalt og klisjéfylt.

De fleste bøkene jeg gir terningkast fire er godt håndtverk, men ikke noe mer. Firern dekker også bøker som stort sett er veldig gode, men som har en eller annen veldig irriterende svakhet som trekker ned snittet. Ofte er det slutten som ødelegger. Et eksempel på dette er Marisha Pessls Special Topics....Her ødelegger slutten for ei bok som ellers hadde fått en femmer av meg.

Terningkas to er for ordentlig dårlige bøker, hvor enten innhold eller språk er skikkelig dårlig, og den andre under middels. Tilsvarende er femmern for skikkelig gode bøker, både språklig og innholdsmessig.

En og seks er i mine øyne ekstreme karakterer. For at ei bok skal få en ener hos meg (jeg har vel fortsatt ikke brukt det terningkastet her på Bokelskere), må både språk og innhold være skikkelig dårlig. I tillegg må det være et eller annet ved hele prosjektet som gjør meg i ekstra dårlig humør, det være seg forkastelige holdninger, personangrep, uetterrettelige påstander etc. (sakprosa)eller usympatiske karakterer som gjør teite og slemme ting (fiksjon). Kort fortalt er enern reservert bøker som i mine øyne aldri burde vært utgitt.

Tilsvarende gir jeg terningkast seks bare til bøker som i tillegg til å være helt fantastiske både språklig og innholdsmessig også gir meg noe mer. Det kan være bøker som gir meg ny kunnskap (f.eks. Bill Brysons A short history of nearly everything), eller bøker som på en måte redefinerer sjangeren. An instance of the fingerpost er et eksempel på det siste, da den ga meg et sånt "aha, så det går an å skrive romaner på denne måten"-øyeblikk.

For å oppsummere: De fleste bøker får tre eller fire av meg, to er for de ordentlig dårlige, fem for de ordentlig gode, og én og seks for de virkelig ekstreme.

Så streng blir man når man har lest litteraturkritikk! ;-) Jeg er nok litt snillere, men det er ofte jeg rett og slett ikke kan bestemme meg, og da blir det ikke noen terningøyne fra meg. Men blir jeg opprømt over en bok mens jeg leser den, og nyter den ukritisk, - da blir det som oftest en sekser. En bok jeg synes er bra, men ikke på det samme nivået, får en femmer, en jeg er mer misfornøyd med får en firer, og for at den skal få en treer eller for ikke å si toer, må jeg være veldig misfornøyd! En éner ville vel være så dårlig at jeg ikke ville begynt på den! Som du skjønner er det få faglige og gjennomtenkte kriterier her, og mye opplevelse, - om boken treffer!

Hehe, det med litteraturkritikken var egentlig ment som en morsom kuriositet. Fem vekttall er et halvt semester, altså nesten ingen ting.

Forøvrig synes jeg ikke jeg er så streng. Å redusere ei bok, en film eller hva det nå er til prikker på en terning er en vanskelig og nokså merkelig øvelse, men vi har nå en gang vent oss til å gi terningkast på alt fra kebab til politikere. En venn av meg har imidlertid slutta å be meg bedømme film og bøker i terningform, siden jeg ifølge ham aldri gir noe annet enn fire...

I motsetning til deg, gir jeg ikke fire til bøker jeg er misfornøyd med. For meg er fire en nokså god karakter, det er tross alt over snittet. Hadde jeg vært forfatter, hadde jeg vært nokså fornøyd med en firer, selv om det jo hadde vært ideelt å skrive ei bok som fikk halvparten seksere og halvparten toere. Det er først når de ekstreme karakterene kommer i bruk at man veit man har fått til noe spennende.

Egentlig er det nok lurest å være litt strengere og spare sekseren til det geniale. Jeg sliter litt med at jeg har gitt seksere både til det jeg anser som stor litteratur og til bøker jeg har likt veldig godt, - og det er ikke alltid det samme;-) Og, jeg er enig, en firer burde jo være bedre enn det jeg synes, det er jo over snittet. Min skala blir dessuten veldig kort når jeg ikke tar hele i bruk. Men jeg opplever likevel alt under fire som nesten slakt, også når det gjelder filmanmeldelser, - jeg ser til nød en firer-film (anmelderen kan jo ha misforstått eller ha en annen smak enn jeg), men jeg ser ikke en treer-film!