Bokelskere.no

Jeg synes det er vedlig vanskelig å gi terningkast til bøker. Får nesten dårlig samvittighet over å slenge ut et terningkast som respons på en hel bok.. Jeg egner meg åpenbart ikke som bokanmelder! Hvordan gjør dere det? Har dere en "perfekt bok" og en dere overhodet ikke liker som dere benytter som mal? Jeg synes faktisk det er helt umulig. Selv om jeg liker en bok veldig godt, blir det til at jeg tenker at en femmer får holde.. og er det en bok jeg ikke liker,så er det ikke nødvendigvis fordi den er så dårlig at den fortjener dårlig terningkast.. Terningkastene er jo selvsagt subjektive, smaken er som baken osv, men skulle likevel likt å vite hvordan andre tenker når de gir terningkast. Jeg feiger ut, - og gir ingen!

Hvilke bøker jeg liker og hvilke bøker som faktisk er BRA, er ikke alltid samme sak. Derfor synes jeg det er særs vanskelig å oppsummere mine følelser rundt ei bok i et terningkast. Jeg liker nok mange bøker som egentlig ikke er særlig gode, og da kan det godt hende jeg føler at min egen leseopplevelse var en femmer, mens kvaliteten på boka egentlig var en treer.

Det er akkurat sånn jeg føler det også! Derfor blir det så vanskelig..

Jeg synes Magnus Holm sitt svar var veldig bra. Gjennomtenkt.
Men jeg kan, unnskyld uttrykket, ikke en dritt om litteratur. Jeg har lest omtrent 111 voksenbøker, pluss et par hundre hestebøker da jeg var prefjortis.
Så egentlig burde jeg bare sittet stille i sofaen og lest til jeg ble gråhåret før jeg ytret meg om en eneste bok. Og i alle fall kaste terningkast. (Heldigvis er det anlegg for tidlig gråning i min familie...)
Men jeg greier jo ikke å vente så lenge.

Så når jeg gir terningkast er det på "gefühlen".

Hvis jeg sitter med et idiotisk glis i ansiktet når jeg er ferdig med en bok, er det en sekser. Hvis det ikke var en trist bok, selvfølgelig. Da blir jeg deprimert, men samtidig glad for at noen kan skrive noe så fint om noe så trist. Sekser-bøker er de som rører meg, og forandrer noe inni hjernen eller hvor det nå er, og som jeg kan gå og tenke på lenge etterpå.
Og det skal kanskje ikke så veldig mye til, egentlig...

Firere og femmere gir jeg litt om hverandre. Den eneste forskjellen på en firer og en femmer er at en femmer har "det lille ekstra". Begge deler er bra.

Bøker som får treer er bøker som ikke gir meg noe spesielt. Da heller ikke en intens trang til å lage et bål av dem, og det er jo positivt.

Toer betyr at dette var en skikkelig drittbok. (Helt subjektivt, selvfølgelig.) Kvalifiserer til bålbrenning. I fantasien altså.

Hvis jeg misliker en bok så intenst at den nærmer seg eneren, leser jeg den ikke ferdig. Da er den ikke verdt tiden. Så enkelt er det...

Terningkasting er en merkelig skikk synes jeg, og jeg kunne kanskje like greit la være. Men selv om terningkast er veldig subjektivt og individuelt gir det en slags pekepinn på hvor godt likt en bok er, og ikke minst hva slags bøker en person liker. Når jeg går inn på en profil her inne, og det ikke er satt terningkast på en eneste bok, føles det som om jeg har gått meg vill...

Dessuten er det veldig viktig for meg at folk som er på profilen min får vite at selv om jeg har lest Twilight og Trist som faen, så likte jeg dem ikke. :p

Dette var et veldig godt svar,og det ser ut som om vi er enige om ganske mye, blant annet sekseren:

"Sekser-bøker er de som rører meg, og forandrer noe inni hjernen eller hvor det nå er, og som jeg kan gå og tenke på lenge etterpå."

Det er akkurat det jeg mener også, men jeg synes du var mye flinkere til å sette ord på det.

EDIT: Jeg glemte et poeng: I motsetning til deg, gir jeg ikke terningkast én til bøker jeg ikke orker å lese ferdig. Jeg gir dem ikke terningkast i det hele tatt. Det betyr ikke at bøkene ikke er dårlige, men når jeg ikke har lest dem ut, føler jeg at det blir litt urettferdig å bedømme dem.

Jeg gir heller ikke terningkast til bøker jeg ikke leser ferdig altså. Det jeg mente var at hvis jeg synes en bok er så dårlig at jeg muligens ville gitt den en ener til slutt, leser jeg den ikke ferdig. Ikke på grunn av terningkastet, men fordi jeg er altfor utålmodig til å lese bøker jeg virkelig ikke liker... :)

Jeg gir terningkast ut fra hvor mye boka har gitt meg. Om det er en bok jeg ikke klarer å legge fra meg, som gir meg mye å lese får den 6, gir den meg ingenting får den 1. Har aldri gitt en enda da. Mange er midt på treet og havner på 3 og 4.

Jeg er helt enig i at dette er vanskelig, til tross for at jeg har hele fem vekttall i litteraturkritikk.

Personlig mener jeg at det aller meste - det være seg litteratur, film, mat, billedkunst eller hva det måtte være - faller inn under terningkast tre og fire.

Sånn jeg bruker terningene, er terningkast tre helt middels. Språket er nøytralt, men helt greit, innholdet gjerne helt ok, men kanskje litt uoriginalt og klisjéfylt.

De fleste bøkene jeg gir terningkast fire er godt håndtverk, men ikke noe mer. Firern dekker også bøker som stort sett er veldig gode, men som har en eller annen veldig irriterende svakhet som trekker ned snittet. Ofte er det slutten som ødelegger. Et eksempel på dette er Marisha Pessls Special Topics....Her ødelegger slutten for ei bok som ellers hadde fått en femmer av meg.

Terningkas to er for ordentlig dårlige bøker, hvor enten innhold eller språk er skikkelig dårlig, og den andre under middels. Tilsvarende er femmern for skikkelig gode bøker, både språklig og innholdsmessig.

En og seks er i mine øyne ekstreme karakterer. For at ei bok skal få en ener hos meg (jeg har vel fortsatt ikke brukt det terningkastet her på Bokelskere), må både språk og innhold være skikkelig dårlig. I tillegg må det være et eller annet ved hele prosjektet som gjør meg i ekstra dårlig humør, det være seg forkastelige holdninger, personangrep, uetterrettelige påstander etc. (sakprosa)eller usympatiske karakterer som gjør teite og slemme ting (fiksjon). Kort fortalt er enern reservert bøker som i mine øyne aldri burde vært utgitt.

Tilsvarende gir jeg terningkast seks bare til bøker som i tillegg til å være helt fantastiske både språklig og innholdsmessig også gir meg noe mer. Det kan være bøker som gir meg ny kunnskap (f.eks. Bill Brysons A short history of nearly everything), eller bøker som på en måte redefinerer sjangeren. An instance of the fingerpost er et eksempel på det siste, da den ga meg et sånt "aha, så det går an å skrive romaner på denne måten"-øyeblikk.

For å oppsummere: De fleste bøker får tre eller fire av meg, to er for de ordentlig dårlige, fem for de ordentlig gode, og én og seks for de virkelig ekstreme.

Så streng blir man når man har lest litteraturkritikk! ;-) Jeg er nok litt snillere, men det er ofte jeg rett og slett ikke kan bestemme meg, og da blir det ikke noen terningøyne fra meg. Men blir jeg opprømt over en bok mens jeg leser den, og nyter den ukritisk, - da blir det som oftest en sekser. En bok jeg synes er bra, men ikke på det samme nivået, får en femmer, en jeg er mer misfornøyd med får en firer, og for at den skal få en treer eller for ikke å si toer, må jeg være veldig misfornøyd! En éner ville vel være så dårlig at jeg ikke ville begynt på den! Som du skjønner er det få faglige og gjennomtenkte kriterier her, og mye opplevelse, - om boken treffer!

Hehe, det med litteraturkritikken var egentlig ment som en morsom kuriositet. Fem vekttall er et halvt semester, altså nesten ingen ting.

Forøvrig synes jeg ikke jeg er så streng. Å redusere ei bok, en film eller hva det nå er til prikker på en terning er en vanskelig og nokså merkelig øvelse, men vi har nå en gang vent oss til å gi terningkast på alt fra kebab til politikere. En venn av meg har imidlertid slutta å be meg bedømme film og bøker i terningform, siden jeg ifølge ham aldri gir noe annet enn fire...

I motsetning til deg, gir jeg ikke fire til bøker jeg er misfornøyd med. For meg er fire en nokså god karakter, det er tross alt over snittet. Hadde jeg vært forfatter, hadde jeg vært nokså fornøyd med en firer, selv om det jo hadde vært ideelt å skrive ei bok som fikk halvparten seksere og halvparten toere. Det er først når de ekstreme karakterene kommer i bruk at man veit man har fått til noe spennende.

Egentlig er det nok lurest å være litt strengere og spare sekseren til det geniale. Jeg sliter litt med at jeg har gitt seksere både til det jeg anser som stor litteratur og til bøker jeg har likt veldig godt, - og det er ikke alltid det samme;-) Og, jeg er enig, en firer burde jo være bedre enn det jeg synes, det er jo over snittet. Min skala blir dessuten veldig kort når jeg ikke tar hele i bruk. Men jeg opplever likevel alt under fire som nesten slakt, også når det gjelder filmanmeldelser, - jeg ser til nød en firer-film (anmelderen kan jo ha misforstått eller ha en annen smak enn jeg), men jeg ser ikke en treer-film!