Bokelskere.no

Jeg synes kanskje du er litt i overkant hard i kritikken her. Selv om jeg ikke synes det er noen grunn til å fire på kvalitetskravene bare fordi noe markedsføres som "ungdomsbok", trur jeg nok du har rett i at noen med større forkjærlighet for science fiction vil like boka vesentlig bedre enn du gjorde. Jeg synes nemlig ikke plotet er idiotisk i det hele tatt, og faktisk synes jeg personene i boka er både troverdige og interessante også. Ikke synes jeg den er spesielt dårlig skrevet heller.

Du skriver at dette må være en av de dårligste bøkene du har lest på lenge. Det kan jeg ikke si meg enig i. Likevel er de absolutt den dårligste boka av Johan Harstad jeg har lest. Jeg er enig i noe av det du skriver om spenningsoppbygginga. I tillegg synes jeg boka virker noe slurvete og hurtig skrevet. Så vidt jeg husker, kom boka ganske kort tid etter Hässelby, og på meg virker det litt som om Harstad har prøvd å resirkulere noe av tematikken for et ungt publikum.

Jeg synes alt i alt at Darlah fungerer som ei helt OK spenningsbok med sci fi-innslag, men heller ikke noe mer enn det. Jeg synes ikke den er ekstremt dårlig, men likevel blei jeg skuffa, siden jeg veit at Harstad kan så mye bedre. Les heller Hässelby, den er både bedre og skumlere.

Vi må huske på at boka var et bestillingsverk skrevet for 9. klassinger i Stavanger i 2008, med tidspresset det medfører. Men selv med det i tankene synes jeg den er et eksempel på typisk forhastet bestillingsverklitteratur, klisjéfylt, hakkete i fremdrift og spenningsoppbygging og enkle plottvendinger. Det er mulig den stimulerer til leselyst ved å vise glimt av god ungdomsbok om frustrerte ungdommer, grøsser, sci-fi, en slutt som river underlaget bort under leserens føtter o.l., men som helhetlig verk er den altfor ujevn og sprikende for min smak. Mia er som nevnt for usympatisk fremstilt til å fungere som hovedperson, og alle ungdommene er stereotypier fra den norske emo-jenta til den svermete franske gutten. De såkalte ekspertene mister altfor fort grepet når ting drar seg til i romskipet til å være troverdige som rompiloter og bihistoriene mens hverdagen utspiller seg i starten bidrar (bortsett fra pensjonisten på aldershjem) til å gjøre historien virkelighetsfjern, særlig uteliggeren i New York. Det er også tydelig nesten fra starten av at historiene om ungdommenes hverdag bare skal illustrere hvor mye de ønsker seg bort og litt erfarne lesere får dermed testet tålmodigheten grundig før de omsider kommer opp i romskipet. Anbefales bare til helt ferske lesere.

At den i tillegg ble belønnet med Bragepris for beste ungdomsbok gjør det ekstra uforståelig, mener jeg.

Jeg er en sci-fi-entusiast - med forkjærlighet for ungdomsbøker attpåtil - og likte Darlah veldig, veldig dårlig. Men jeg har aktivt mislikt alt jeg har lest av Harstad, inkludert Hässelby, så jeg velger som regel å melde meg ut av diskusjoner vedrørende disse, da det nok handler vel så mye om min smak som om eventuell kvalitet.