Bokelskere.no

Dette må være en av de dårligste bøkene jeg har lest på lenge. For det første så skjønner jeg virkelig ikke hvordan noen kan si den er velskrevet - å forstå at dette kommer fra samme forfatter som "buzz aldrin ... " er for meg vanskelig.

Plottet er dessuten etter min mening totalt idiotisk, og selv om jeg skal innrømme at jeg til tider ble ganske skremt - kanskje mest av alt av de japanske mytene som blir presentert, sitter jeg igjen med en følelse av at det hele bare var merkelig, og egentlig ikke så veldig skummelt, når jeg tenker meg om.

For det tredje, så har boken veldig merkelig spenningsoppbygging - det skjer egentlig veldig lite før side to hundre og vel så det, alt det hverdagslige og til tider emosjonelle maset og fjaset er 1. uinteressant og 2. frustrerende, da jeg finner ungdommene, særlig Mia, veldig usympatiske. Det virker som om forfatteren har prøvd å rettferdeliggjøre for at det ikke skjer noe som helst i bokens første del med de korte sekvensene fra pleiehjemmet (som jeg skal innrømme at var det jeg likte best med hele boken) og dette fungerer etter min mening dårlig, hverdagslivet er fortsatt like uengasjerende selv om det er en smule spennende å fundere på hva den gamle har opplevd.

En annen ting er at når spenningen/handlingen på månen først har startet, så er den også over veldig fort. Dessuten synes jeg forfatteren kunne droppet de to siste kapitlene, og heller latt dette være åpent.

Nå må jeg huske på at dette tross alt er en ungdomsbok, og at jeg selv kanskje ikke har mange år igjen av det en bokhandler vil definere som ungdomstiden. Noen som er et par år yngre (og har en større forkjærlighet for sience ficition, for den saks skyld) vil kanskje finne historien mer henrivende og karakterene mer sympatiske enn jeg gjorde. Alt i alt er jeg bare overrasket over alle lovordene denne boken har fått.

Både enig og uenig med deg. Jeg kjedet meg halvt ihjel av de første 150 sidene, det var så mye fjas, emosjonelle øyeblikk og hverdag. Lite overbevisende og unødvendig, etter min smak. Hadde så store forhåpninger til denne boken men det tok evigheter før spenningen tiltok...!

Uansett. Jeg sitter her, vettskremt og gruer meg til å sove i kveld. En ordentlig guffen bok, klaustrofobisk og iskald. Og egentlig ganske genial, ja, kanskje merkelig plot, men hallo, har du lest noe lignende før? Syntes det var veldig oppfinnsomt og originalt. Og det er spennende med forfattere som "setter spørsmålstegn" ved framtiden. Ja, for hvordan kommer egentlig framtiden til å bli.......?

Alt i alt var det en meget bra bok.

Jeg er ingen tilhenger av science fiction og befinner meg definitivt heller ikke i målgruppen, men leste boken for et par år siden ene og alene fordi jeg nå engang jobber med barne- og ungdomslitteratur.

Jeg oppsummerte med at dette var ganske OK spenning for ungdom som liker sci-fi. Jeg syntes ikke den var dårlig skrevet, men hadde, i likhet med deg, den store innvendingen at det tar altfor lang tid før ting virkelig begynner å skje. Mange ungdommer har ikke den tålmodigheten som kreves for en så lang "innledning". De vil ha spenning og action så tidlig som mulig, og derfor kan jeg tenke meg at flere har begynt på denne for så å legge den fra seg igjen fordi den ble for uinteressant. Jeg ga den imidlertid til min nevø da han gikk i 8. klasse, og han likte den veldig godt.

Jeg synes kanskje du er litt i overkant hard i kritikken her. Selv om jeg ikke synes det er noen grunn til å fire på kvalitetskravene bare fordi noe markedsføres som "ungdomsbok", trur jeg nok du har rett i at noen med større forkjærlighet for science fiction vil like boka vesentlig bedre enn du gjorde. Jeg synes nemlig ikke plotet er idiotisk i det hele tatt, og faktisk synes jeg personene i boka er både troverdige og interessante også. Ikke synes jeg den er spesielt dårlig skrevet heller.

Du skriver at dette må være en av de dårligste bøkene du har lest på lenge. Det kan jeg ikke si meg enig i. Likevel er de absolutt den dårligste boka av Johan Harstad jeg har lest. Jeg er enig i noe av det du skriver om spenningsoppbygginga. I tillegg synes jeg boka virker noe slurvete og hurtig skrevet. Så vidt jeg husker, kom boka ganske kort tid etter Hässelby, og på meg virker det litt som om Harstad har prøvd å resirkulere noe av tematikken for et ungt publikum.

Jeg synes alt i alt at Darlah fungerer som ei helt OK spenningsbok med sci fi-innslag, men heller ikke noe mer enn det. Jeg synes ikke den er ekstremt dårlig, men likevel blei jeg skuffa, siden jeg veit at Harstad kan så mye bedre. Les heller Hässelby, den er både bedre og skumlere.

Vi må huske på at boka var et bestillingsverk skrevet for 9. klassinger i Stavanger i 2008, med tidspresset det medfører. Men selv med det i tankene synes jeg den er et eksempel på typisk forhastet bestillingsverklitteratur, klisjéfylt, hakkete i fremdrift og spenningsoppbygging og enkle plottvendinger. Det er mulig den stimulerer til leselyst ved å vise glimt av god ungdomsbok om frustrerte ungdommer, grøsser, sci-fi, en slutt som river underlaget bort under leserens føtter o.l., men som helhetlig verk er den altfor ujevn og sprikende for min smak. Mia er som nevnt for usympatisk fremstilt til å fungere som hovedperson, og alle ungdommene er stereotypier fra den norske emo-jenta til den svermete franske gutten. De såkalte ekspertene mister altfor fort grepet når ting drar seg til i romskipet til å være troverdige som rompiloter og bihistoriene mens hverdagen utspiller seg i starten bidrar (bortsett fra pensjonisten på aldershjem) til å gjøre historien virkelighetsfjern, særlig uteliggeren i New York. Det er også tydelig nesten fra starten av at historiene om ungdommenes hverdag bare skal illustrere hvor mye de ønsker seg bort og litt erfarne lesere får dermed testet tålmodigheten grundig før de omsider kommer opp i romskipet. Anbefales bare til helt ferske lesere.

At den i tillegg ble belønnet med Bragepris for beste ungdomsbok gjør det ekstra uforståelig, mener jeg.

Jeg er en sci-fi-entusiast - med forkjærlighet for ungdomsbøker attpåtil - og likte Darlah veldig, veldig dårlig. Men jeg har aktivt mislikt alt jeg har lest av Harstad, inkludert Hässelby, så jeg velger som regel å melde meg ut av diskusjoner vedrørende disse, da det nok handler vel så mye om min smak som om eventuell kvalitet.