Jeg er veldig glad i å lese om vampyrer, men disse bøkene skuffer litt selv om de har god flyt og mye action og humor. For det første har jeg funnet ut at jeg er mye mer glad i en gammeldags setting istedet for moderne og "tekniske" vampyrer, for det andre irriterer hovedpersonen meg.
Spesielt er det den litt ensidige måten hun blir framstilt på som trekker ned. Det finnes ikke grenser for hvor dyktig, rask, sterk og flink hun er - selv til og med når hun er trøtt og i dårlig form i denne boka og dreper 8 stykker lett som ingenting. Da satt jeg og himlet med øynene for meg selv...
Det framstilles så fryktelig enkelt hver gang hun overvinner og dreper alle de hun kjemper mot, igjen og igjen og igjen. Det er aldri noen tvil og usikkerhet til stede, enda hun faktisk bare er halvt vampyr og kjemper mot eldre og sterkere motstandere som egentlig burde kunne ta henne. Og om hun får noen sår en sjelden gang, er de såklart kurert noen sekunder etterpå.
Innimellom blir det hele så usannsynlig og overdrevent, selv til oppdiktet spenningsbok å være.
Jeg kommer nok til å prøve bok 4 også, men om den fortsetter i samme sporet med "Hei jeg heter Cat og er nærmest uovervinnelig uansett hva" så legger jeg vekk serien.
Men en ting skal den forsåvidt ha: Den har hjulpet meg i å bli veldig klar på at ingenting slår Bram Stoker's Dracula... ;)