Bokelskere.no

Referat:

Det ble en merkelig kveld på Litteraturhuset. Første halvdel av programmet fungerte veldig godt. Andre halvdel var til tider ulidelig å være vitne til.

Det virket som om alle var nervøse i går, både arrangørene og forfatteren selv. Da hovedpersonen kom svettende og skjelvende inn på scenen, må jeg innrømme at føltes både spesielt og uvirkelig å se han i levende live. Han ble etterhvert varmere i trøya og holdt en fin innledning om sitt eget forhold til det å skrive og de første årene som forfatter. Deretter leste han en novelle han hadde skrevet som ung, om sitt forhold til kritikerne (denne kan man finne i samlingen "Blindepilen og den sovende kvinnen"). Murakami leste på japansk, mens Gisken Armand leste det samme på norsk, om hverandre, avsnitt for avsnitt. Dette fungerte overraskende bra, og jeg tror publikum storkoste seg, særlig da Murakami måtte ta pause i lesingen grunnet latterkrampe over den norske uttalen av hans egne ord.

Men så... Etter pausen skulle Frode Grytten intervjue Murakami på scenen. Her vil jeg skyte inn enn anmodning. Kjære Litteraturhuset: Neste gang dere er så heldig å ha besøk av en av verdens mest kjente forfattere, vær så snill å la han/hun bli intervjuet av en person som 1. Kan snakke engelsk. 2. Ikke er like oppblåst av sitt eget ego som det Frode Grytten er. Dette intervjuet ble en pinlig affære, hvor det til tider var total kommunikasjonssvikt mellom en forvirret Murakami og en mumlende Grytten som forsøkte å være morsom på stotrende engelsk. Det absolutte lavmål ble nådd da Grytten leste opp utvalgte spørsmål fra publikum: Hvilke hårprodukter bruker hr. Murakami? Her hadde man altså en gylden sjanse til å finne ut litt mer om en sagnomsust forfatters syn på verden og litteraturen, og man ender opp med en flirende Grytten som spøker om Jan Thomas til publikum, mens Murakami skjønner null og niks.

Jeg gratulerer Litteraturhuset med en ellers veldig fin festival, og for at de klarte å få Murakami til å komme. Bare synd at det sviktet da det gjaldt som mest. Jeg tror likevel ingen angret på at de kom i går. Å se og høre Murakami i levende live er et minne for livet, uansett hvor mange kjekkaser fra Odda som forstyrrer seansen.

(P.S. Murakami nevnte at han hadde lest "Ellevte roman, bok atten" av Dag Solstad, og likt den veldig godt! Et stykke trivia om to av mine favorittforfattere jeg skal ta med meg videre)

(P.S.2.: Det kan godt hende Frode Grytten egentlig er en kjernekar, og at han bare var ruset over å møte sitt store idol. Det kan jeg i så fall tilgi.)

jeg skal ikke gå inn på kritikken av Frode grytten og arrangementet på Litteraturhuset, bare påpeke en viktig ting om vår gjests forhold til spørsmål. Han har selv ønsket spørsmål fra publikum, og da særlig dumme spørsmål, som er et han liker aller best. Han har tidligere bl.a. hatt spalte i en japansk publikasjon hvor han svarer på nettopp spørsmål av sorten hva er den beste pastasausen og hvordan skal jeg bli kvitt min kone.

Den kloke vet at det finnes ikke dumme spørsmål, bare dumme svar.....

Takk, det er en relevant opplysning jeg ikke kjente til. Men for meg virket det likevel som om Murakami ble brydd og forvirret av disse spørsmålene og at Grytten slet med å holde samtalen igang, og at sistnevnte forsøkte å løse det med vitser som bare nordmenn hadde forutsetning for å forstå. Kanskje kan denne kommunikasjonssvikten delvis skyldes at Murakami var sliten, ettersom han står opp kl. 4 hver morgen? Det virket i alle fall som om han forstod lite av både humoren og det Grytten forsøkte å si ham. Kanskje hadde en bedre kandidat til intervjujobben vært oversetter Ika Kaminka, som kunne oversatt noen av spørsmålene til japansk underveis. Såvidt jeg forstod kjenner de også hverandre ganske godt, noe som kunne skapt litt mer flyt i intervjuet?

Hmmm.... høres merkelig ut, men det er vel en slags ironi og gimmick i det der da, fra forfatterens side hvis det forholder seg slik...

Jeg slutter meg til rekken av takknemlige - flott å få subjektivt referat og på den måten få være litt med på hendelsen. Må innrømme at jeg har unnlatt å tenke på Murakamis tilstedeværelse i Norge av frustrasjon over ikke å ha anledning til å se og høre ham i levende live. Jeg skulle veldig gjerne spist en god middag sammen med ham slik at jeg i ro og fred kunne spørre og snakke om bøkene hans - kanskje ikke så veldig sannsynlig, men det er både lov og gratis å drømme;-)

Dette var interessant lesing...mange takk for referatet. Du verden, det ble da en meget spesiell seanse ut av dette, sikkert noe man vil huske godt i ettertid om man var til stede....

Takk for et fargerikt og grundig referat. Nå føler jeg at jeg også var litt til stede. Grytten påsto for øvrig på NRK P2 tidligere i uka at han over hodet ikke var nervøs for å møte sin helt. Han framsto også i dette programmet som bedrevitende og lite kommuniserende, mens andre deltagere var mer interessert i å kaste lys over Murakami som forfatter. Leit at vår fremste såkalte ekspert på mannen gjør hans møte med Norge til en pinlig affære. Regner med at Litteraturhuset fanger opp din kommentar.