Bokelskere.no

Du sier at det "er mange passasjer som er presise, flotte og vakre". Er ikke det virkelig en sjeldenhet, er ikke det noe å sette pris på, er det ikke dét som faktisk er litteratur? Hvis man nedskjærer Victoria til en fortelling om klasseskiller, selvsagt blir det da ikke en videre imponerende roman. Men den er jo mer enn som så. All kjærlighet er ikke lykkelig. Umulig kjærlighet er et begrep som ikke vil dø ut. Og klasseskiller lever da også idag, skulle jeg mene, om enn ikke like bastante. Hvis man vurderer Victoria etter hvorvidt den tjener eller sier noe om samfunnet, vårt samfunn eller endog et tidligere ett – greit, da er den vel ikke stort mer enn et tidsbilde. Men takk og lov at litteraturen ikke er så statisk. Hamsun skildrer følelser, ikke epoker, og følelser håper jeg menneskeheten alltid vil eie. Forøvrig, er ikke trøst for blivende forfattere også en kvalitet? Og kan ikke en leser idag - selv et allment publikum - kjenne seg igjen i en ung møllersønns jakt etter lykken og streben for å bli dikter?

Om en romans kvalitet bestemmes etter hva "kidsa i dag" mener, ja jøss, da får vi vel bare brenne opp Tolstojs samlede verker og istedet sette Twilight på pallen.

Utrolig godt skrevet, Eirik! Dette liker jeg! ;-)

Mange takk for slike fine ord! ;-)

Etter å ha lagt "Victoria", som eg høyrde i 2009, inn i samlinga, ser eg at dette svaret ditt om ein romans kvalitet gir uttrykk for mykje av det eg har tenkt om denne boka og debatten om god litteratur. Hamsun skal, nokre mil frå der eg bur, ha skrive "Victoria" for å tene litt ekstra pengar. Det kan ein vel alltids sjå av boka, men måten historia om Victoria og møllarsonen er fortald på, rører ved meg kvar gong eg les eller høyrer boka.

Jeg synes å ha en lei vane av å misbruke andres poenger til å lage mine egne, det får jeg bare beklage. Særlig det siste avsnittet, ser jeg nå. Jeg får skylde på at jeg hadde drukket for mye kaffe i gjerningsøyeblikket. ;-)