Bokelskere.no

Jeg syntes at den var ekstremt koselig, og selv om det er en stund siden jeg leste den husker jeg tegningene som bidra til å fiksere på stemningen i historien. En vakker og fin bok, som etter min mening passer for personer i alle aldre.

Ja, det er det fine ved gode bøker. Fin å lese, fin å snakke om.

eg leste brødrene løvehjerte og eg grt og gråt og gråt klarte ikkje og fortsette får neste dag, men det er ein av den beste boken eg har lest ever:D. den som seier at den er kjedelig er gale

Jeg har lest denne boka høyt for guttene mine mange ganger, og jeg blir alltid rusten i stemmen og må tørke et par tårer når jeg kommer til andre kapittel. Dette er ei god bok både for barn og voksne, og kjedelig er det ihvertfall ikke :-)

Jeg husker den som først og fremst så inn i gamperævva skummel. Jeg var vel i primærmålgruppa når jeg leste den. Men det handler jo liksom om død og loyalitet/svik. Og den forfærdelige Tengel i Klungerdalen hvor alt er bare undertrykking og fælt. Uff av meg, nok til å skremme vannet av en 9åring ihvertfall.

Merkelig nok har jeg den vanen å ikke bli så veldig skremt av bøker enda så godt jeg lever meg inn i dem, men jeg husker at bildene av Katla og lesingen om krigen og slikt økte hjerterytmen min en anelse på grunn av spenningen, men ellers var den meget koselig som sagt. Utenom all døden, sviket og alt det der. Ganske dramatisk for en barnebok i grunnen, når jeg tenker meg om... Jeg vet ikke hvor gammel jeg var når jeg leste den for første gang, jeg var vel rundt 9 også, og hadde fått den i bursdagsgave.

Jeg fikk også hjertebank da jeg leste om Katla. Men siden jeg når jeg leser en god bok, føler at jeg er der, ble jeg også dritredd. Jeg var forberedt på at Katla skulle dukke opp utenfor vinduet mitt og spise meg. Jeg leste vel også den boka da jeg var 9. Og jeg elsker den fortsatt. ^^

Det er jo en fantastisk bok som tillatter selv 9'åringer å få litt skrekk i livet. Sammen med spenning, og utvikle evnen til å leve seg ordentlig inn i bøkene. Katla er antakligvis den skumleste karakteren jeg har lest om i en barnebok, og jeg må si at hun er skumlere enn Hufsa fra Mummidalen x'3

Jeg synes Tengel var mest skummel jeg da. Katla er jo fæl og sånn, men hun er jo liksom mest en upersonifisert kraft, et instinktstyrt monster.

I boken tolker jeg Katla mest som en plot device som forfatteren bruker for å få historien dit hun vil, ikke som en birolle som tar meningsfulle valg. Og Tengel hadde jo en trompet eller noe som han kontrollerte Katla med, huff og huff, jeg grøsser bare jeg tenker på det.

Skal vedde på at George Lucas har lest Brødrene Løvehjerte og tok inspirasjon fra Tengel når han lagde Darth Vader og/eller Keisern.

INGENTING er skumlere enn Hufsa fra Mummidalen! O.O Du er hjernevasket!

Hufsa er jo bare søt...

hufsa er trist.men smelter av kjærlighet.som oss?

Jeg kom over frykten for Hufsa rundt andre klasse, ettersom bestefar tok meg med inn på arbeidsværelset sitt. Det var alltid mørkt der inne når han ikke var der, og det var i kjelleren ved siden av rommet hvor jeg brukte å være, jeg trodde faktisk at Hufsa var der inne O.O Meeeen så tok han med med inn, og det var ingen Hufsa der, tenk x'3

Jeg er ikke over det ennå. Huffsa ER skummel! :o

Nå begynner Hufsa å bli skummel igjen O.o Naaai, the fear returns :<

Dere er rare! ;)

Takk :3 Jeg liker å være rar, i grunnen. Det krydrer opp livet litt~ :D

It does indeed! ;)

Eller "rar på svensk", som min datter pleier å si.

Det kan stemme..

for det er INGENTING jeg er redd for