Hvorfor har jeg så lenge vegret meg for å lese noe av Kielland? Han er jo like skarpvittig som jeg husker ham fra pliktlesningen på skolen. Å lese denne gir meg omtrent samme følelsen som når man ser et godt engelsk historisk drama - klasseforskjeller, storgård, intriger, romantikk. En bok å riktig kose seg med.

Det er ikke noe å nøle med! Denne romanen fortjener fremdeles å bli lest! Her er min bokomtale:

1870-årenes Stavanger

Etter å ha lest "Buddenbrooks - en families forfall" av Thomas Mann i fjor høst, og fått med meg at hans store inspirasjon nettopp var Alexander Kiellands "Garman & Worse", har jeg lenge tenkt at jeg absolutt burde lese denne boka. Jeg var derfor snar til å sikre meg den da jeg kom over lydboka, som Cappelen Damm har sørget for å utgi. Det angrer jeg ikke, for dette har virkelig vært en fantastisk fin leseropplevelse!

Handlingen i "Garman & Worse" er lagt til Stavanger i 1870-årene. Byens navn nevnes riktignok aldri, men det er opplest og vedtatt at det dreier seg om Stavanger, Kiellands hjemby. Sentralt står handelshuset Sandsgaard, som opprinnelig ble stiftet av de to høyaktede handelsfamiliene Garman og Worse. Etter hvert er det Garman-familien som har overtatt kontrollen over handelshuset.

På mange måter kan man si at boka handler om konflikten mellom gamle tradisjoner og fremveksten av det moderne samfunnet. Dette kommer til uttrykk ved at Christian Fredrik Garman, også kalt ungkonsulen, er opptatt av å ivareta sin fars opprinnelige idéer, selv om mange av disse er direkte bakstreverske. Sønnen hans Morten Garman forsøker derimot å få faren med på modernisering i tråd med samfunnsutviklingen ellers. De blir i grunnen aldri enige. Og det hele kuliminerer da et skip som er bygget av handelshuset nær går tapt i brann, og den gamle praktisk talt tar sin død av det.

Nokså uvant litteratur fra denne tiden, har kvinnene en nokså sentral plass i Kiellands roman. Dessverre ikke alltid i positiv forstand, men dog. I første rekke møter vi Madeleine Garman, datter av Richard Garman og den fortapte sønn i Garman-slekten. Han har en fortid som ikke helt lot seg harmonere med Garman-slektens strenge krav til hva som sømmet seg, og i sin tid ble han nærmest forvist til Bratvold, hvor han er fyrforvalter. Den dagen han skjønner at Madeleine er forelsket i den i hans øyne nokså enkle vente-Per, sender han henne til byen for at hun skal bo hos hans bror, Christian Fredrik Garman, og tilegne seg mer forfinede vaner. Madeleine visner imidlertid nesten hen i byen. Hun trives ikke blant sine forfinede slektninger og lengter etter vente-Per. Helt til hun på sett og vis lar seg sjarmere av Delphin, en mann som evner å få kvinnene til å le i dette ellers så humørløse sosiale sjiktet. Etter hvert skal det imidlertid vise seg at hun ikke er alene om å la seg sjarmere av Delphin. Da det for alvor går opp for henne at noe pågår mellom Fanny, Morten Garmans kone, og Delphin, tar hun nesten sin død av det. Noe enkemannen og presten Martens vet å utnytte, og i et svakt øyeblikk får henne til å svare ja til sitt frieri ... Dette blir et valg Madeleine senere skal komme til å angre dypt.

En annen kvinneskikkelse som fremstår som meget sterk er Rachel Garman. Skjønt fordi kvinnenes stilling nå engang var slik den var på den tiden, var hun henvist til å bruke kvinnelist og ikke rent lite av manipuleringens kunst for å oppnå det hun ville gjennom mennene hun var omgitt. Hun utfordrer flere av mennene i nærmiljøet, og for den godeste kandidat Johnsen holder det på å gå virkelig galt etter at Rachel har utfordret ham til å holde en tordentale i kirken - om den tvil han selvsagt deler med alle, men som ingen tør å vedstå seg. Og som ingen vedstår seg uten store omkostninger for dem selv ... heller ikke kandidat Johnsen! Men til alt hell forbarmer presten seg over ham, og kandidat Johnsen blir unnskyldt grunnet en antatt forelskelse i Rachel.

Det er mange lag i Kiellands roman, som ikke bare var hans første roman, men som også regnes som hans aller beste. Kielland har for øvrig skrevet en frittstående fortsettelse av denne romanen - "Skipper Worse". Det jeg likte aller best med "Garman & Worse" er forfatterens gode skildringer av miljøet og menneskene i 1870-årenes Stavanger. Nokså raskt ble jeg sugd inn i stemningen i boka. Og der moderne forfattere gjerne er overtydelige og overlater lite til fantasien, evner Kielland på en brilliant måte antydningens kunst slik at jeg som leser må tolke selv og lete etter forfatterens mening mellom linjene. Jeg har tidligere opplevd Eilif Armand som oppleser av Amalie Skrams "Hellemyrsfolket", og også i "Garman & Worse" er han glitrende! Her blir det terningkast seks!

Flott bokanmeldelse som vanlig, Rose-Marie. Har akkurat avsluttet lydboken og er veldig fornøyd. Dette er min andre Kielland. Har lest Skipper Worse tidligere, en mye mørkere roman enn denne. Regner med det er en sammenheng mellom de to, men finner ikke helt ut hva. Skipper Worse er vel om tiden da Garman og Worse ble slått sammen. Skipper Worse var jo "bare" en skipper, og kom ikke fra noe fornemt hus. Han hadde penger og foreslo vel for den da regjerende Garman at han kunne låne ham penger slik at skipsrederen kunne komme ovenpå igjen.

Det er et lite snev av den tidens religiøse utøvelse i denne romanen også, men ikke på langt nær som hva Haugianerne holdt på med i Skipper Worse.

Likte denne bedre da den ikke var så dyster..og Eilif Armand er herlig som oppleser :)

Sukk. Jeg har aldri klart å komme meg gjennom noe annet enn Gift. Har Garman og Worse, men er redd for å gjøre enda et forsøk og bare finne ut at det er så kjedelig som jeg fryktet. :-/ Digger jo historiske dramaer, så det burde være håp!

Prøv lydbokutgaven!

Jeg leste bøkene hans som tenåring og har lest dem igjen senere. Han er en fantastisk fin forfatter. Worse bøkene har klasse!

Du har så rett! Kielland er en av disse pensumforfatterne om har fått så alt for dårlig rykte. Garman & Worse bugner jo over av denne varme, deilige humoren! Det er liksom noe i fortellerposisjonen; han er så nær karakterene, samtidig som han holder seg i en herlig ironisk distanse. Synes det er helt mesterlig skrevet.

Liker du denne, anbefaler jeg deg absolutt å lese Thomas Manns Buddenbrooks, som er kraftig inspirert av Kiellands bok. Også den var en fabeaktig leseopplevelse!

Ah. Takk for anbefaling, det setter jeg stor pris på. Thomas Mann har jeg lånt en gang på biblioteket, men aldri tord å begynne på.

Ja, Kielland er SÅ bra! Jeg anbefaler også Gift, Fortuna og Sankt Hans Fest - har lest dem flere ganger, og de er slike bøker man ikke klarer å legge fra seg før de er ferdiglest. Og du har minnet meg om at jeg har Garman og Worse og Skipper Worse stående - jeg har lest den ene for veeeeldig lenge siden, men det er så lenge siden at det antagelig vil bli som å lese for første gang når jeg tar dem frem.

Novellettene hans er også veldig bra - jeg hadde nær sagt "selvfølgelig"!