Det var synd! Jeg synes det kom tydelig fram, jeg. I hele kapittel 34 sirkler de inn morderen blant flere kandidater, og på slutten har Svend Foyn en samtale med morderen der hun innrømmer det og forteller om ugjerningen... Nå husker jeg ikke navnet, men det var hun alenemoren med den lille sønnen Johan.
Men kanskje ble du forvirret av kapitlet som fulgte etterpå? For det er ikke en typisk "morderen fanges og settes i fengsel og alt løser seg"-slutt som mange kriminalromaner har. De velger en annen løsning.