Bokelskere.no

Hvordan går dere frem med den ferdige teksten? Har dere en IR (Ideal Reader som Stephen King kaller det i sin On writing) som alltid leser det dere har skrevet og som kommer med konstruktive tilbakemeldinger?
Har dere flere IR's?
Eller kanskje ingen, og bare sender det avsted til en ukjent redaktør når det føles riktig?
Dersom du hadde kjent en forfatter, hadde du blitt stresset dersom h*n hadde bedt deg om å lese et evt manus og gi tilbakemelding etterpå?

Bare nysgjerrig....:)

Takk for svar, så gøy å høre hvordan dere går frem :) :)
Da lurer jeg på en ting til: Hvordan fant dere denne/disse IR-en(e)?
Og spurte dere bare enkelt og greit om de kunne tenke seg å lese?
Jeg har prøvd å la venner lese, men opplever at kritikken ikke finnes konstruktiv på noen som helst måte. Det er muligens lurt å bevege seg utenfor vennekretsen, og gjerne finne noen som faktisk er interessert i litteratur og språk og kan ha noe å si om det :)

Leseren må jo være kompetent til å uttale seg. Både om språk generellt og om sjangeren du skriver i og temaet du skriver om. Hvis ikke vil de jo helt ærlig bare syns at det er heeelt fantastisk at noen de kjenner har klart å skrive noe som helst. Det er nok mye lurere å spørre noen du ikke kjenner fryktelig godt enn en bestevenn som ikke egentlig bryr seg så mye om litteratur :)

Jeg har en dyktig og (slik Ida beskriver det) kritisk og blods-ærlig IR som selv er forfatter og oversetter. Han er et filter som trekker ut språklige villvekster. Dessuten luker han vekk vidløftige tanker og får meg godt plassert på landjorda i den historien jeg skal fortelle. Ellers må jeg nevne eratu (Norges Litteraturskole), som har dyktige lesere og som kommer med gode råd.

Den FERDIGE teksten går jo til trykkeriet. Men underveis i skriveprossessen har jeg alltid noen lesere som jeg velger ut i forhold til temaet jeg skriver om. Jeg hadde for eksempel flere lesbiske venner til å kvalitetssikre sexscenene i Vingespenn (ingenting er så kleint som dårlig sex!), mens faren min hjalp meg med alle frihetskjemper-historiene i Ctrl+Alt+Delete. Elevene mine har vært førstelesere av barneboka "Blodmånenatta" som kommer til våren, og nå har jeg akkurat funnet en leser til det siste romanprosjektet om stedet jeg kommer fra, ei jente som er derfra, som kan lese, og som ikke er så traumatisert at hun ikke orker (det måtte jeg lete lenge etter ...)

Så får kona mi lese alt jeg skriver. Hun er en god leser, og hun er flink til å påpeke problemer med teksten på et så tidlig stadium at jeg ikke sløser bort for mye tid på tull.

Så har jeg flinke redaktører, og på Ctr+Alt+Delete og Vingespenn har jeg også være så heldig å få hjelp av det som må være Norges beste korrekturleser.

Og jeg kjenner jo etterhvert ganske mange forfattere og -spirer. Jeg blir beæret når noen ber meg lese tekstene deres, men jeg har lært å ikke love tilbakemeldinger. Det er ikke alle tekster jeg føler meg kometent til å si noe om, og da er det dumt å ha forhåndsforpliktet seg.

Jeg har tenkt på spørsmålet ditt i flere dager! Hvem får lese mine manus, og når? Mine lesere er håndplukkede - ut fra deres kritiske sans og ærlighet. Venner er sjelden de beste i denne sammenhengen. Jeg har en imaginær leser. En leser jeg setter foran meg, på andre siden av skrivebordet, og henvender meg til. Det virker skjerpende! Hvem min imaginære leser er, avhenger av hva jeg skriver. Likte godt Natalies analogi til suffle - slipper du manus fra seg for tidlig, faller det sammen ved første vindpust. Nylig gjorde jeg likevel et unntak og lot en av mine trofaste støttespillere lese en tekst jeg visste var elendig; jeg hadde stampet med det samme i 1/2 år. Hun ga meg nøkkelen til å komme videre! Konklusjonen må være - her finnes ingen mal.

Jeg jobber som forfatter, men har fortsatt to IR-lesere ved siden av redaktørene på forlaget. Det hender ofte at de får manusene mine før redaktøren min får dem, også. De er viktigere, og innspillene deres betyr mer.

Men du kan ikke ha hvem som helst som IR. Mine er håndplukket fordi de er ekstra kritiske lesere, lesere som gir hard, ærlig og blodig tilbakemelding, slik at jeg vet når jeg faktisk har levert noe bra. Jeg ville aldri levert ut manuset mitt til hvem som helst. Det kunne være de var høflige - eller enda verre: Dårlige lesere.

Jeg skriver og skriver, endrer og redigerer hele tiden. Holder på med flere prosjekter, men har ikke sendt noe inn ennå. Har latt 2-3 venner lese noe av det jeg har skrive og tilbakemeldingene har vært gode.
Jeg ville ha blitt overbegeistret over å lese manus til en hvilken som helst forfatter. Jeg er en kritisk leser i forhold til språk, karakterbeskrivelser og masse annet så det ville vært stor stas og gi min mening om boken.
Leste forøvrig boken "Aldri alene" som ble delt ut her inne og ga en lang tilbakemelding om hva jeg syntes.

Det varierer litt. Jeg har en kjempeflink redaktør på serien min, og hun leser ting underveis av den enkle grunn at vi ikke har tid til å vente. På andre ting som jeg skriver har jeg en medforfatter, noe som gjør prosessen både vanskeligere og enklere. Jeg har også et par trofaste lesere som ikke har noe imot å lese ting flere ganger. Uansett er det ingen som leser noe før jeg er noenlunde ferdig. Det er viktig å ikke få feedback for tidlig i prosessen. Det er som en suffle, tar man den for tidlig ut av ovnen, så faller hele greia sammen.

Jeg liker ikke å dele de uferdige tekstene mine med noen. Dessverre er jeg ute av stand til å vurdere mine egne tekster og sender dem til redaktør når jeg er ferdig.

Om en forfatter hadde bedt meg om å lese et manus hadde jeg syns det var stas. :)

jeg skriver dikt.de klaskes ut her og der.vg,dagladet.på bloggen min.ekstremt lite respons.