Bokelskere.no

Et lite spørsmål; ville en kvinne som skrev like pludrete om eget liv og omgivelser fått samme oppmerksomhet og jubel?

Noen har kanskje spurt om dette før her på sidene, men siden diskusjonene om boka er så mange så orket jeg ikke lese gjennom alt.

Jeg kom til side 219 i bok 1 og ga opp. Jeg hadde som mål å komme gjennom bøkene, men fant etterhvert ut at jeg ikke ville bruke mer av tiden min på en persons småprat om sitt indre liv og den samme personens utlevering av andre. Godt skrevet ja, men allikevel ble det ikke engasjerende for meg å lese.

Synd at du ga opp midt i! Bok nr. 1 har et nokså tungt parti på midten, men så kommer den seg så til de grader på de to hundre siste sidene. Bok nr. 2 er mesterlig! Så daler det litt og så stiger det litt, men alt i alt synes i alle fall jeg at det har vært spennende lesing. Tro det eller ei! ;-)

Jeg synes spørsmål rundt om det ville vekket like mye oppmerksomhet dersom en kvinne hadde skrevet det samme, er en fullstendig avsporing av debatten. Hva har dette med Knausgårds bøker å gjøre? Sånn egentlig?

Mye (jeg sier ikke alt, men mye!) av den såkalte selvgranskende kvinnelitteraturen opplever jeg for øvrig som nokså selvforherligende i forhold til kvinnerollen, og som forsvar for kvinner og hva de har lidd opp gjennom historien. Sier jeg ... og jeg er kvinne selv ... Derfor leser menn sjelden såkalt kvinnelitteratur, og det er synd!

Så dypt som Knausgård borrer i seg selv i disse bøkene, er det få som har gjort før ham. Han er nådeløs mot seg selv. Her er det ikke mye selvforherligelse ute og går. Jeg oppfatter ham i alle fall ikke slik. Og han har dessuten maktet det kunststykke å få kvinner til å føle at det han skriver om ikke bare angår menn, men også kvinner! Dermed er det ikke så interessant om forfatteren er en mann eller en kvinne. Synes jeg ... ;-)