Bokelskere.no

Blei ganske skuffa over denne boka.

God bok, ikke tvil om det, men at livet ikke blir det samme etter å ha lest den (noen har hevda det...), er fullstendig skivebom!!

Likte skildringene av India og syntes de var svært gode. Likte også "røverhistoriene", men merker meg at fortellingen er utgitt som roman og IKKE faktabok. Det er da altfor fantastisk at jeg-personen overlever alle disse prøvelsene fysisk og psykisk???

Det der "dype" forfatteren prøvde seg på falt ikke i smak hos meg. Synes det var for overflatisk og grunt.

Men som sagt: ei god bok med god skildring av India. Helt grei leseropplevelse, men jeg har lest bedre romaner både mht beskrivelse av India og filosofi.

God bok, ikke tvil om det, men at livet ikke blir det samme etter å ha lest den (noen har hevda det...), er fullstendig skivebom!!

Selv om ditt liv er det samme etterpå, kan vel andre oppleve det motsatte? Lesing er subjektivt. Jeg leste Shantaram i mars eller nårdetvar, og jeg går rundt og tenker på den ennå, og ja - den har forandret livet mitt.

Det er da altfor fantastisk at jeg-personen overlever alle disse prøvelsene fysisk og psykisk???

Jeg skjønner ikke hvordan du kan sette spørsmålstegn ved om hendelsene i boka er sanne, jeg blir nesten litt provosert av det. :p Noen mennesker må tåle mer enn andre, og jo mer man tåler jo sterkere blir man... Forfatterens historie er sjelden, men ikke usannsynlig.

Sorry, jeg må bare forsvare favorittboka mi. :p

Trist for deg at du blei så provosert av min anmeldelse.

Dersom du leste det jeg skreiv, ville du se at jeg før den siste setningen du siterer skreiv Likte også "røverhistoriene", men merker meg at fortellingen er utgitt som roman og IKKE faktabok.

SÅ kommer: Det er da altfor fantastisk at jeg-personen overlever alle disse prøvelsene fysisk og psykisk??? Disse to setningene hører sammen.

Det at denne fortellingen er gitt ut som en roman - altså en fiksjon - betyr at forfatteren har "lov til" å ta seg store friheter mht sannhetsgehaltet i boka. Av dette følger at ikke alt er sant, dvs at ikke alt han hevder har skjedd med jeg-personen virkelig har skjedd. Det er forfatterens soleklare rett å bruke dette litterære grepet.

Av dette følger også at vi som lesere må kunne skille mellom forfatteren og jeg-personen. De to er ikke nødvendigvis den samme. Selv om forfatteren kan ønske at vi skal tro det. Og, som i dette tilfellet, legger opp til det.

Dersom han virkelig ønska at vi skulle tro at forfatteren var jeg-personen og at alt som skjedde i fortellingen var sant, kunne han ha gitt ut boka som fagbok.

For å sette dette i perspektiv henviser jeg til diskusjonen omkring Knausgårds romanserie "Min kamp" samt faktaboka "Bokhandleren i Kabul" av Seierstad.

Ifølge Wikipedia er alle de viktigste hendelsene i boka sanne, både med mafiaen, smuglingen, fengselsoppholdet og Afghanistan. Men ja, mye er fiksjon.