Jeg tror Stup må være den beste boken Kjersti Scheen har gitt ut. Det er ufattelig flott. Jeg brukte boka som eksempel da jeg skulle skrive om god skjønnlitteratur på skolen. Dette er hva jeg skrev om boka:
Også her i landet har man klart det. Kjersti Scheen utgav i 2004 boka Stup der hun fanger leseren inne i en 17 år gammel jentes liv og hennes harde hverdag med angst. Det er ikke mange bøker som denne som fanger meg så inne i hovedpersonens liv at det rett og slett blir vanskelig å legge fra meg boka. Måten Kjersti Scheen klarer å få fram smerten og panikken hovedpersonen føler er god nok grunn til at boka kommer inn i kategorien god skjønnlitteratur alene, men det er og en historie i boka der man også føler hovedpersonen store kamp om å holde fast på et lite håp.
Følelser er en stor del av en god bok. Mennesker er levende vesener med følelser, derfor er det også så viktig at personene i bøkene har følelser. Følelser som er menneskelige og beskrevet på slik bra måte at leseren kan kjenne dem og ta på dem. Er hovedpersonen glad så skal leseren og bli glad, er hovedpersonen sint så skal leseren virkelig føle sinnet hovedpersonen holder på.
Å skape en bok med følelser har virkelig Kjersti Scheen klart i Stup. Å kunne leve meg så inn som jeg gjorde i Stup er ikke ofte jeg kan, men dette er en bok jeg har grått med, jeg har ledd, jeg har følt håpet, jeg har følt angsten og fortvilelsen hovedpersonen følte.
I en god bok må forfatteren vise følelsene både med historien, miljøbeskrivelsene, følelsesbeskrivelsene og mellom linjene. Å skrive en bok der leseren virkelig får følelsen av å være i boka og føle de samme følelsene som hovedpersonen gjør er ikke bare å skrive hvordan hovedpersonen føler seg, man må vise det i alle ord og tegn. Det er en kunst, en kunst Kjersti Scheen virkelig behersker.
Viser 1 svar.
Signerer alt du skriver. Jeg likte også veldig godt denne boka.
Sist sett
