Bokelskere.no

Endelig er er ferdig med Sebrapiken av Sofia Åkerman. Endelig og endelig, er skikkelig trist å være ferdig. Jeg las ekstremt lite i slutten, bare fordi jeg ikke ville bli ferdig med den. Jeg ville bare den skulle være evig. I går skulle jeg egentlig ha lest den ut, men jeg klarte ikke å få meg til å gjøre det, jeg ville bare den skulle vare en dag lengre. Sebrapiken. Jeg syns boka er en vondt i magen og gråte god bok. Jeg tipper boka er veldig bra skrevet og har tenkt å lese den på svensk en gang jeg får tatt meg råd til å kjøpe den på svensk, rett og slett fordi boka jeg las var full av skrivefeil og hadde mye dårlig gramatikk. Spesielt de delene av boka som forma som dikt var veldig dårlig. Egentlig ganske trist siden boka var så pass god som den var. Men, man må se positivt på det, nå har jeg noe å glede meg til, lese den på svensk. Så på en av dei siste sidene i boka så står det om håp. Det står at det var mulig, alt det alle fagfolkene ikke trodde på. Det var mulig, og det var håp. Boka er slik at det blir ikke pllutselig bra. Det blir gradvis. Det er ikke en mirakelbok, det en realistisk bok. Jeg digger den! Den gjør godt. Det er en bok du vokser sammen med. Du får tid på deg, slik at du blir klar for at hovedpersonen skal bli frisk. Du blir frisk med henne, så nær og realistisk er boka. Virkelig en bok jeg anbefaler å låne eller kjøpe!

Dette er en utrolig sterk bok og en utrolig sterk jente. Det er hjerteskjærende lesning om og av en jente som sliter med dårlig selvtillit, angst, anoreksi og selvskading. Hun kjemper en kamp som må kjempes alene, men hele tiden har hun hjelp og støttespillere som følger henne. Hun har venner og interesser som er som små lysglimt og motiverer henne til å fortsette kampen.

Det er en tragisk historie, men den gir også håp om at det er mulig å komme seg gjennom det og tilslutt bli frisk. Det er en bok som er veldig aktuell nå som det bare blir flere og flere jenter som sliter med det samme. Dette er en bok jeg kommer til å huske lenge.