Bokelskere.no

Ikledd smoking og med et glass champagne i hånden, vil jeg gjøre et slag for Nobel-komiteens og først men ikke sist bemerke deres usedvanlig VANSKELIGE arbeide, rent foruten det faktum at de alle som deltagere betraktet er født i Sverige. I en atmosfære av et uendelig kor av forslag arbeider de: Er det ikke på tide at den og den skal få prisen snart? Utålmodige stemmer er dette fremført i all verdens presser! med politiske motiver ja, og andre mer finlitterære utgangspunkt ...

Selv må jeg med skam innrømme at jeg har lest over halvparten av Nobelprisvinnerne, og at jeg nok har en ensidig smak i følge enkelte innlegg her på Bokelskere. Men må jeg få gjøre oppmerksom på herr Harry Martinson og hans sci-fi dikt "Aniara (1956) - selv om Martinson måtte svelge Svenske Akademiets underlige beslutning '74 og la ham DELE prisen (med Eyvind Johnson)!!! La meg også få påpeke at en rekke av Nobelprisvinnerne har vært humorister; som John Steinbeck, Isaac Bashevis Singer og at selv om Heinrich Böll, som dristet seg til å skrive om den urkjedelige virkeligheten etter 2-dre verdenskrig i Tyskland (av alle steder), som han vel måtte vente at leserne kunne sovne av, så gjorde han dette på en humørspredd måte som i blant annet "Som en klovn ser det". Sci-fi folket skal vel heller ikke glemme den magiske realismen synes jeg med Marques ...

Nei, mens jeg tar av meg smokingen og feier bort gammel girlander og annet glitrende ubestemmelig materiale, kan jeg ikke annet enn å minne om at foreløpig er fortsatt prisvinneren Jean Paul Sartre den eneste som har lagd skandale i forbindelse med prisutdelingen, ved å ikke komme ...

Artig og klokt innlegg om Nobelkomiteens arbeid. Jeg vil bare korrigere en mulig misforståelse i siste paragraf. Din fremstilling kan oppfattes slik at det ble skandale da hele Nobelkomiteen sto i sin fineste skrud i Svenska Akademiens festsal og ropte opp mannens navn, og han rett og sett ikke var der. Sartre takket imidlertid pent nei for prisen - i forkant av overrekkelsen - og beklaget at det å motta en pris av det muligens mest etablerte litterære forum i Europa ville være en hemsko for ham i hans videre arbeid. Sartre var pinlig opptatt av å bli oppfattet som fullstendig fristilt i forhold til det etablerte. Ikke underlig at dette skjedde midt i radikalismens og frigjøringens 10-år i Europa.