Etter å ha høyrt mykje negativt om Sandemo tenkte eg det var på tide å prøve meg på denne svært så uglesette forfattaren, og eg må innrømme at eg vart positivt overraska!
Nokon språkleg meister kan ikkje Sandemo anklagast for å vere, men både historia, språket og karakterane var heilt greie, etter mitt syn.
Einaste eg faktisk misslikte var "erotikkdelen", men no har eg i alle fall fått augene opp for kva omgrepet "husmorsporno" tyder.
Eg kjem neppe til å fullføre serien, men har skaffa meg dei fire første bøkene på lydbok, så kjem nok til å høyre desse.
Viser 1 svar.
Ja, må nesten si meg litt enig der. En venninne fra tenårene var blodfan og overtalte skeptiske meg til å lese disse bøkene. Og de var betydelig bedre enn jeg trodde. Når det er sagt, synes jeg heller ikke at de ga meg stort i lengden, og etter ca fem av bøkene var jeg lei. Jeg synes vel de ble litt for ensformige etterhvert og hverken karakterene eller språket holdt i lengden. Jeg irriterte meg også mye over erotikkdelen. Men som lettlest, historisk underholdning var dette definitivt noe av det bedre jeg har vært borti.
Sist sett
