Bokelskere.no

Åtte timer per dag? Du er for ung til den type ensomhet. Selv bodde jeg langt pokkerivold utpå landet helt alene i et helt år. Jeg leste, skrev, leste og skrev. Det tok flere uker å venne seg til folk igjen, og jeg er fortsatt litt uvanlig og sær :D

Nå har ting forandret seg. Jeg dukker opp her og der. Litteraturhuset, Nationaltheatret osv. Jeg går til og med på kino (!)

Men jeg ofret altså et år av livet mitt for bøkene, og håper at det en dag vil gi lønn for strevet. Nå er jeg fattig og arbeidsledig, på jakt etter et noenlunde overkommelig sted å bo, en jobb i Oslo og en dør til litteraturstudiene. Times are tough. Det er liten tid til å lese. Kanskje en bok i uka. Kanskje mindre. Jeg har jo også datteren min fra tid til annen (hun leser forresten som en heltinne).

Så jeg tenker: Når Gyldendal har akseptert min genialitet, og halve Norges befolkning har et eksemplar av min bok i hylla, da skal jeg kjøpe meg et kråkeslott av en enebolig hvor jeg skal lese og skrive til krampene tar meg. Og selvfølgelig lære meg å spille piano.

Når de har reist en statue av meg ved siden av Ibsen og Bjørnson, blir ting så mye lettere. (Jeg prøver å overbise kjæresten min om det, men hun bare rister på hodet og sier "du må få deg lappen, så du kan begynne å kjøre post eller gjøre noe annet fornuftig". Men jeg insisterer på å bli rik og berømt eller dø som en mislykket kunstner. Uansett vil mine barn oppleve æren av å bære mitt etternavn når det blir kjent at jeg var et misforstått supertalent i egen samtid.

Ja, jeg tror at min datter vil stå der oppe en dag, og motta Nobels litteraturpris for sin avdøde far - Ove Karlsen - mannen som forandret skrivekunst for alltid.

Neida, jeg overdriver ikke. Men kjæresten maser fortsatt om at jeg skal søke jobb på kiwi, ta en yrkesrettet utdanning eller begynne å kjøre buss. Men hun skjønner ingenting. Jeg tilegner henne ihvertfall ikke boken min :p

Så jeg spiller The Beatles-låta "Baby, you can drive my car. Yes I'm gonna be a star. Baby, you can drive my car. And maybe I'll love you". Men hun skjønner ikke. Hun hører bare på Lady GaGa og Eminem. Så da spiller jeg "but you don't really care for music, do ya?" og hun smeller i dørene og forsvinner ut.

Det er ikke lett å være meg. Jeg ser ordentlig ut og kler meg ikke som en fjott, barberer meg hver dag og går jevnlig til frisøren. Så på nav blir jeg møtt med kryssede armer, i og med at jeg ikke kommer inn med spritånde og helskjegg.

Ja, nå har jeg fått låne en sofa da, hos en kamerat, og vi tar en dram sammen om kveldene. Han sier jeg har talent, at han ser noe der, noe helt unikt. Men hverken Cappelen eller Gyldendal har vært modige nok. Aschehoug står igjen. Hvis de ser muligheten, har de en kontrakt, og en kontrakt med meg, er penger i kassa, banna bein.

Men jeg står altså opp tidlig om morgenen, i denne sofaen (som klør, og ullteppet er for varmt). Kameraten min byr stadig på noe å drikke. Jeg nevner for ham at han drikker som en sjømann. "Kanskje fordi jeg er en" svarer han. Hver gang han drar til sjøs igjen, må jeg ut. Han stoler ikke helt på meg. Jeg har sittet inne for bedrageri, og røkt opium. Så når hans arbeidsuker starter, må jeg bo hos kjæresten min igjen - kjæresten som ikke forstår.

Og ja - jeg bare kødder. Men noe er likevel sant. Haha

Hehe, er du også ein av dei som kan stå i timesvis fremfor spegelen, å tenkjer at du kunne drukna i ditt eige speglbilete, medan sola, månen og mange stjerner krinsar rundt deg? ^^

Lukke til med Aschehoug! Stor tru på eiga evne er ein dyd!

Vel, ikke fullt så teatralsk, men jeg står opp, dusjer halvveis i koma, vekker datteren min for å få henne til barnehagen, går tilbake, tar en røyk, spiser litt, drikker kaffe, går til speilet og starter dagen to timer etter at den egentlig har begynt, bare for å si: Du, din syke faen, ditt dumme nek, din schizoide dust, deg elsker jeg.

Jeg spurte en vaskeekte guru en gang - "Hva skal jeg gjøre? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva ville du gjort?" "Skriv" sa han. "Bare skriv." Du er den andre som gir meg et lignende råd. "Sett igang og skriv, gutt!"

Greit! Jeg skal bare få meg en jobb i Oslo først. Kan jeg skrive en roman, må jeg vel få til en søknad :p

Hmm.... Barnehage eller McDonalds.... Oi, der er det en, telefonselger på kveldstid.... Nei, barnehage er bedre... Jeg synes jeg kan huske at Bjørneboe.... Vent litt! Bibliotekar! ....... Søren, der trengte man utdannelse..... Hotell kanskje..... Der vet jeg at en del forfattere stikker innom..... Kanskje det er min mulighet til å... Nææhhh..... Okey, jeg søker på barnehagen først...... Har jo jobbet i barnehage før.... Skal vi se.... Har jeg penger til toget da?..... To hundre..... Ja, det holder til et intervju......

Gode råd er dyre, og dette var spesielt kostbart. Nesten så jeg vil skrive det ned for hånd og legge det i lommeboka. Alt som er ekte har sin egen naturlige 'what happens next'-kvalitet. Alt som er sant klinger av stemning. Selvfølgelig. Jeg smiler til skjermen.

Og her har jeg sittet som en hagenisse og praktisert plastisk kirurgi med penn og papir!

Dette har virkelig vært min dag. I morgen er det fredag den trettende. Vi får se hva som skjer :D

Hehehe, fornøyelig lesning, om jeg får lov til å si så!

Jo takk for det! Men når jeg setter meg ned for å faktisk skrive, tenker jeg med èn gang "nå skriver jeg bok", og da blir alt mislykket (som du sikkert skjønner). Å rable noe ned på en nettside eller i en e-mail, er så mye enklere. En trøst er at de i fremtiden ikke vil gi ut "samlede brev", "brev i samling" og alt det der, men "samlede facebookstatuser", "samlede internettkommentarer", "mailantologien" og "samtaler på msn".

Jeg tror et tips for dem som vil skrive seriøst, er å ikke skrive seriøst. Lat som om alt er facebook og blogg og tull og tøys, så får du det til. Så gjelder det bare å følge eget råd :D

Ja jøss, for store forventninger til egen prestasjon har vel vært undergangen til mang en drøm, men akk, drømmer kan ikke dempes i styrke når de først er tilstede. 'Alt eller intet', eller hva denne Brand sa. Jeg tror min plan blir å okkupere en hytte og vandre under eikekroner for å søke inspirasjon, ja jeg er vel for mye romantiker til å gjøre noe annet. Hadde det ikke vært kjekt å bli forsørget av en eller annen fyrste i Bayern eller Luxemburg, slik som synes å ha vært vanlig i den gode gamle fortiden? Hehe. Du får jammen si ifra hvis - jeg mener selvsagt når! - du får noe antatt hos et forlag. ;-)

Jeg skal opprette Karlsen-stiftelsen og drive "Det Litterære Pensjonat" et eller annet stille og natuskjønt sted. Folk bare sender inn et par selvskrevne sider til vurdering, så vil de, hvis søknaden godkjennes, få opphold og mat og det hele gratis, med egne kontorer og egne soverom med franske balkonger, ehh, og lov til å røyke. Det kreves ingen formell utdanning, bare naturtalent eller eget engasjement. Et krav er at kandidatene innen to års opphold har produsert et publiseringsklart verk. Stiftelsen tar prosenter av utgivelsene, men ikke mer enn at forfattere selv kan leve godt og vel på tekstene sine, samtidig som pensjonat og ansatte kan holde det gående.

Jeg regner selvfølgelig med støtte fra statskassa, så det blir helt opp til økonomiske rådgivere og regnskapsførere å få alt til å gå opp.

Du er hjertelig velkommen til det fremtidige DLP for et toårig opphold. Det vil være nok av bjørketrær, benker og piker i gule kjoler i den gartnerstelte hagen utenfor.

Men dette var jo bare tull, hehe. Bær over med meg da.

Jeg har ikke lest et eneste ord av Knausgård forresten. Er litt kjip sånn. Selv heter jeg egentlig Ken Ove Karlsen, og vurderer sterkt å bytte, for akkurat nå føler jeg meg veldig ukomfortabel med det navnet :D

Ja, jeg har tenkt en hel del på et Kapittel-besøk i høst. Det hadde vært temmelig awkward å presentere meg for den mannen. Vi har et par fysiske likhetstrekk også. Jeg skulle ønske han aldri var født. Min onde tvilling. Man får konspirasjonsteorier av mindre :D

Lurer på om ikke jeg heller skal presentere meg for Petter Amundsen AKA Organisten, hehehe

3500 for festivalpass og overnatting på enkeltrom ser jeg. Hmm...

Hadde nå tenkt meg et halvårskort til Nationaltheatret da... Og det skal de ha 1600 for. Også et periodekort på NSB (som riktignok ikke blir aktuelt hvis jeg ikke kjøper halvårskortet). Det er noe helt spesielt med teateret i Oslo om høsten.

Men samtidig. Har aldri vært på noen litteraturfestival av noe slag. Skal jeg ringe min gamle far da? Eller har han glemt meg nå tro. Jeg hørte han hadde solgt huset. Kanskje jeg kan slå to fluer i en smekk her.

Hehehe :p Men har du virkelig sent inn manuskript til noen forlag da? Hva sa de? Du skjønner, jeg skriver faktisk på en bok som jeg håper å få gitt ut slik helt ordentlig. Men gruer meg til å sende det inn når det en gang blir ferdig. Og jeg sitter ikke 8 timer aleine hver eneste dag da :p Har to hunder faktisk :p og kjæresten min jobbe ikke vær eneste dag så har litt kvalitetstid sammen ;p og inne imellom hender det jeg tar meg en tur til bokhandelen, på kino eller til mamma...som ikke har sett meg på kanskje tre dager og har flere timers avhandling av ulike saker hun mååå snakke med meg om! Så kan ikke påstå jeg er ensom, litt aleine tid er mer som avslappning og terapi :)

Jeg hadde sikkert sendt inn manuskriptet hvis jeg hadde et :)

Sjekk ut http://ikkeslik.wordpress.com/ for gode, seriøse råd om manuskripter og innsending av disse. (Virkelig morsom lesning skrevet av en som jobber i forlag).

Lykke til!

Takk for tipset :)