Boken handler om en jødisk jente under 2.verdenskrig, som ikke forstår hvilket alvor de står overfor, den natten hun og familien blir hentet av fransk politi.
Boken er ikke genial, og jeg lar meg irritere over kontrastene mellom forfatterens parallelle handlinger. Men den gjorde likevel noe med meg. Historien om jenta og broren hennes, hennes kamp for å overleve, hennes frustrasjon over foreldrenes utilstrekkelighet og alle de opplevelsene som preger henne resten av livet, hamrer seg inn i ryggmargen min.
Så får det bli et "livets paradoks" den overfladiske, trivielle historien om denne journalisten som kaver mellom vitebegjær, ekteskapsproblemer og identitetskriser.
Jeg har anbefalt boken videre uten å avsløre min ambivalens, for at andre også skal få ta del i den sterke historien fra 2.verdenskrig.