Bokelskere.no

En veldig irriterende bok. Vant Man Booker-prisen samme år som Ian McEwan var nominert for "Atonement". Det viser vel at utenlandske prisutdelinger er vel så vilkårlige som norske.

Jeg har fortsatt ikke lest boka, får se om jeg får gjort det i løpet av våren.
Men, jeg har sett filmen. Den var småsær, men utrolig vakker, flotte bilder, verdt å se, bare av den grunn. Mitt kinofølge klarer ikke 3D filmer, derfor så jeg den i 2D. Tror filmen er som skapt for 3D, så jeg vurderer faktisk å se den en gang til, bare for å få med meg alle effektene.
I hovedsak handlet filmen om å tro eller å ikke tro, vil tro det er hovedinnholdet i boka også??

Fikk kinofølge som hadde lyst til å se filmen i 3D, så nå har jeg sett den ikke mindre enn to ganger:)

Jeg blir alltid skeptisk til slike småfilosofiske bøker som de fleste syns er så vakre, kloke og flotte. De fleste skryter jo "Historien om Pi" opp i skyene, så nå ble jeg veldig nysgjerrig på hva du har lagt vekt på når du mener boka var veldig irriterende? Tenkte jeg skulle se filmen, da er det greit å ha lest boka først.
Nå sitter jeg og funderer på om jeg skal lese boka, før jeg begynner på Mo Yan " store bryster og brede hofter", eller om jeg bare skal få med meg "historien om Pi" på film, eller kanskje hoppe over både boka og filmen? (Har forresten alt begynt på "Store bryster og brede hofter", virker foreløpig veldig bra)

Tror ikke du skal være så redd for at boka skal være småfilosofisk. Opplevde den ikke sånn i det hele tatt. For meg så er boka en hyllest til fortellingen og fortellingens muligheter. Jan Kjærstad skrev i sin triologi om endrer en fortelling seg om du endrer rekkefølgen på delhistoriene? For meg handler denne boka om mye av det samme.

Jeg leste et sted at en anmelder hadde skrevet at dette var boken som ville få unge gutter til å lese. Der er jeg ikke enig. Til det er starten altfor treg. Dog er mellom partiet veldig bra, og kan brukes som håndbok, hvis man forliser til sjøs, og ender opp med en bengaltiger som selskap.

"Småfilosofisk" er nok det siste adjektivet jeg ville brukt om denne boka. Ikke syntes jeg den var irriterende heller, og i hvert fall ikke klok! Etter de første hundre sidene tok det helt av, og jeg ble sugd inn i Pis fantastiske reise, så utrolig og usannsynlig den enn var. Les den, du!

Jeg har forresten ikke så lyst til å se filmen.

Du burde se filmen Marit, i 3D. Imponerende teknikk og morsomt skue, historien ble slett ikke verst fortalt heller.

Der beskrev du akkurat min opplevelse av boka!:) Fikk meg til å smile skikkelig og det var hyggelig:)
Det er veldig lenge siden jeg leste den nå, så jeg husker ikke nøyaktig hva som skjer, men jeg skulle tro at det vil være fryktelig vanskelig å yte boka rettferdighet på lerretet? Effektene i 3D blir sikkert flotte, men vet ikke hvordan resten vil være... Jeg kommer ikke til å se den på kino ihvertfall.