Kaster meg på Phillip Roth anbefalingen!
Jeg er ikke noen overbegeistra fan av sentimentalitet og ordmalende språk i bøker jeg heller. Men jeg tror ikke jeg er kategorisk imot det heller. Det kommer vel ann på om det er noe mer enn bare sentimentalitet. Det holder liksom ikke at det er vakkert og sentimentalt, det må være noe mer, ikke sentimentalitet for sin egen del. Hva det "mer" skal være, det blir jo spørsmålet.
Viser 1 svar.
Innlegget ditt fikk meg til å tenke på 'Odysseen'. Den boken er vel både sentimental, full av klisjer, har et meget dekorativt språk og har definitivt det "mer" :)