Bokelskere.no

Jeg vil påstå at film ikke tok skade av å introdusere lyd, som var en forbedring, men at den har tatt skade av digitalisering, som er en forenkling. Praktiske hensyn bør ikke prioriteres før de kunstneriske. Nåvel, hvis det er kunst vi er på utkikk etter.

Noen vil påstå at filmen som medium var renere uten dialog og at lyd har gjort at opplevelsen av film i overdrevet grad har blitt avhengig av dens innhold i stedet for dens visuelle uttrykk, som jo kan sies å være kjernen. Så må man også huske på at selv stumfilmene alltid var tenkt å skulle vises med musikk. Og det digitale formatet velges av flere regissører også av kunstneriske hensyn, dersom det passer deres visjon bedre. Noen kunstnerisk forenkling er det i hvert fall automatisk ikke, selv om det selvsagt gjør det enklere å lage film, men i manges øyne er dette en god ting, da nåløyet for å få tildelt midler er trangt i denne bransjen.

Jeg følger det du sier, men jeg vet ikke om jeg kan si meg fornøyd! Kanskje det bare er kultursnobberi og nostalgi fra min side, men jeg er virkelig kjær i gammel film, særlig fra perioden 40- til 70-tallet - Hitchcock, Welles, Kurosawa, Leone, Melville, Herzog, osv osv og selvsagt Humphrey Bogart. Mainstreamen i disses tid har flyttet seg fra musikaler og sverd-og-sandal-filmer til CGI-fester fra Hollywood, og med mindre jeg tar feil kan vi takke digitaliseringen for dette. Forhåpentligvis vil digitalisering føre til at vi også kan se "smal film" på kino, ikke bare kassasuksesser.

Easy Rider og Godard klarte seg forøvrig utmerket på magre midler og 35 mm! ;-)

Men det er mange uavhengige filmskapere som bruker det digitale formatet til noe personlig og spennende. Men det er mulig du først og fremst snakker om CGI nå, og ikke det digitale videoformatet, slik jeg antok. I så fall kan jeg si meg enig, men det er -igjen- smak ;)

Godard has gone digital, forøvrig. Jeg er av den oppfatning at mannen har laget sine beste verker de siste ti årene.