Jeg føler meg litt som en som banner i kjerka – når jeg åpner denne tråden her. Siden dette her er jo bokelskere.no. Men la gå – en liten diskusjon/samtale er flott!
Den siste tiden så har det vært en debatt rundt elektroniske lesebrett/e-bøkers fremtid på Klassekampen. Jeg har fulgt med denne debatten med argusøyner.
Eboka er ikke en trussel, men en mulighet for oss. Dersom digitaliseringen av bokbransjen gjøres på riktig måte, så vil dette utvide markedet og derfor har vi stor interesse av at eboka blir en suksess, sier Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset
Jeg må nok si meg enig med Bjarne Buset på det. Jeg tror e-boka er et fint supplement – ikke et substitutt for boka.
Jeg må nok innerømme at jeg har litt sans for lesebrett – før så var jeg av den formening at det er noe dunkelt og kunstig med dem. Dette var inntil jeg falt "pladask" for det nye lesebrettet til Amazon som åpenbart er bra ifølge anmeldelser og som allerede har blitt utsolgt på nettbutikken. Prisen er ikke drøy heller, og det at det inkluderer WiFi er et pluss.
Er det noen av dere som har noe erfaring med lesebrett? Og hva slags fremtid tror dere e-bøker/lesebrett har? Er det en "reell" trussel mot den gode gammeldagse boken som har vært der for oss mennesker siden kineserne (ikke Gutenberg!) startet med boktrykkerikunsten?
Viser 12 svar.
Har ingen erfaring med lesebrett, - og ikke frister det heller, - men at det er kommet for å bli er jeg overbevist om. Og kanskje sitter jeg med brettet mitt jeg også om noen år... Sånn i første omgang så synes jeg e-brettet er en "trussel" mot papirboken, slik cd-en var en trussel mot lp-platene o l, men musikken lever jo i beste velgående den, men formidlingsmediet skifter.
Så jo, - jeg tror brettet er en trussel mot papirboken, - men ikke mot fortellergleden og kreativiteten hos forfatteren. Så er det opp til samfunnet å legge til rette for at ny utvikling ikke dreper kulturen!!
E-bøker kan leses på flere forskjellige dingser: PC, mobiltelefon, iPad og lesebrett, for å nevne noen. Selv om at dedikerte lesebrett foreløpig egner seg dårlig til lærebøker og illustrerte praktverk, mener jeg at et ordentlig, e-blekkbasert lesebrett er den desidert beste måten å lese skjønnlitteratur, essaystikk, reiseskildringer og andre tekstbaserte ikke-illustrerte former for sakprosa på.
For det første er e-blekkskjermen god å lese på under de fleste lysforhold, og man blir ikke mer sliten i øynene enn av å lese på papir (i motsetning til på mobiltelefoner og PC-skjermer).
For det andre lar lesebrettet deg ta med hundrevis av bøker i en veldig lett og liten dings, noe som er et klart pluss f.eks på reise. For meg gjør dette lesebrettet til mitt foretrukne bokmedium. Spørsmålet blir da: Hvilket lesebrett skal man velge?
Som nevnt i forrige innlegg, er den norske bokbransjens e-boksomling og politikernes diskriminering av norske e-bøker en gavepakke for Amazon, og det preger også min anbefaling.
Jeg er ingen stor tilhenger av DRM og proprietære formater generelt, og i hvert fall ikke av Amazons kundeinnlåsningsbaserte forretningsmodell spesielt. Prinsippielt mener jeg at epub-formatet er det eneste fornuftige standardformatet for e-bøker, både her i Norge og internasjonalt.
Gjennom sin binding mellom Kindle og Amazon-bøker, gjør Amazon det vanskelig å lese f.eks. norske e-bøker på en Kindle. All den tid det ikke finnes særlig mange norske e-bøker på markedet, blir dette foreløpig et minimalt problem. Når Amazon i tillegg har klart å lage det jeg mener er et av markedets desidert beste lesebrett, er det vanskelig å holde på prinsippene. Motvillig må jeg derfor støtte Eirik Newths anbefaling: Kjøp en Kindle.
Eirik Newth om Amazon og Kindle
Min test av Kindle 2 International Wireless
Oppsummering av NFF og Fritt Ords e-bokseminar i oktober 2009
Takk for det utfyllende svaret!
Jeg kan ikke se at du banner i kjerka her. Ei bok er ikke lenger nødvendigvis ei bunke papirark, men et åndsverk som kan nytes i forskjellige formater, deriblant e-bok, lydbok og papirbok. Som den bokelskeren jeg er, elsker jeg gode bøker i alle disse formatene, selv om jeg er litt for utålmodig til å høre særlig mange lydbøker.
Jeg ser at dette kommer til å bli veldig langt, så jeg deler innlegget i to deler, en som tar for seg e-bokas framtid, og en som handler mer konkret om mine erfaringer med lesebrett.
Akkurat nå befinner vi oss i ei brytningstid, der papirboka fortsatt er desidert størst, mens folk ikke helt veit hvordan de skal forholde seg til de andre formatene. Jeg trur papirbøker vil dominere i mange år framover, men det er likevel ingen tvil om at e-boka er kommet for å bli. Min spådom er - ikke særlig originalt - at e-bøker sakte men sikkert vil øke i popularitet framover, og at e- og papirbøker vil eksistere side om side i all overskuelig framtid. Akkurat hvordan styrkeforholdet vil være om ti-tjue-tretti år, vil jeg imidlertid ikke forsøke å gjette på. Klokere menn enn meg (les: Jon Bing) har forsøkt før, med tildels ganske fornøyelige resultater.
Fortsatt oppfatter de fleste papir som det naturlige mediet for boklesing. Dette kan imidlertid endre seg ganske kjapt, etter som flere og flere prøver lesebrett. Jeg vant mitt første lesebrett (en Sony PRS 505) for litt over et år siden, og har brukt en Kindle parallelt med dette i litt over et halvt år. I starten føltes det veldig unaturlig å "bla" med knapper. Nå tar jeg meg sjøl i å leite etter Kindles ordbok-funksjon når jeg leser papirbøker. Få av oss tenker veldig mye over hvordan ei papirbok føles i hånda, akkurat hvordan vi blar i den og hvordan sidene krummer seg avhengig av hvor langt vi er kommet i boka. Leser vi ei god bok, "forsvinner" mediet for oss, og bare innholdet absorberes. Etter litt tilvenning skjer dette også når man leser på lesebrett.
Jeg trur Buset har veldig rett i det sitatet du har plukka ut her. Vel og merke dersom digitaliseringen av bokbransjen gjøres på riktig måte. Her i Norge går ting veldig treigt om dagen, bla. fordi politikerne ikke har skjønt at ei bok er ei bok også i elektronisk format, og derfor insisterer på å diskriminere e-bøker gjennom å momsbelegge dem. Dette er et kjempeproblem for den norske bokbransjen, og en gavepakke med rosa sløyfebånd til Amazon.
Jeg har hatt en kindle2 i ca et år, siden de kom på markedet. Nå har jeg akkurat forhåndsbestilt den splitternye kindlen - fordi jeg er veldig, veldig glad i disse lesebrettene. De er vennligere på øynene mine enn papir siden fontstørrelse kan justeres opp-opp-opp, skjermbilde kan snus ettersom hvordan jeg holder brettet og hvilken positur jeg befinner meg i, den nye har visstnok en måneds batterilevetid (kindle2 holder i godt over en uke), de tar veldig lite plass, og rommer veldig, veldig mye.
DRM er problematisk for meg rent prinsipielt, men i dette tilfellet har jeg valgt å ta en pragmatisk tilnærming - amazon har, tross alt, omtrent alt jeg ønsker meg av bokutvalg. Ingenting hindrer meg fra å lese egne pdf'er og konverterte epub-filer, heller.
Hva angår det at det er vondt å stirre på en skjerm for lenge; ja, det er det, men kindlens e-ink stresser ikke øyet (mitt) på samme måte som en vanlig skjerm.
Godt mulig det er praktisk med disse brettene, men det er ikke noe for meg. Jeg får vondt i øynene og hodet av å sitte for lenge foran en skjerm. Så det å finne fram en papirbok å lese der er balsam for hodet mitt på en måte. Så nei takk.
Det blir vel slikt som med alle nyvinninger: Halvparten hyller det og blir frelst, mens den andre halvparten svulmer av avsky og skulle ønske at alt var som det var i gamle dagar... For min del ender det nok med at jeg rusler til et sted langt ute i ødemarka, rydder et stykke jord, lafter en hytte, pløyer en åker, gror noen gullrøtter, får meg en kone som en regnværsdag tilfeldigvis streifer forbi, og setter opp en bokhylle fylt med - hva kalles det nå igjen? - pa-pa-papir? ja! papirbøker, og koser meg sammen med disse og stillheten. Eller ... eller noe i den dur. ;-)
Hmmm, du drar en Isak altså...
Ellers er jeg ikke uenig, bortsett fra at det er nok kun på dette nettstedet man deler seg femti-femti; i den virkelige verden vil disse femti-femti være i mindretall noe i retning størrelsesorden tjue-åtti, hvor åtti ikke helt makter å ta inn over seg problemstillingen.
Problemstillingen kan det hende mange ikke helt klarer å fordøye, men likevel vil også disse måtte ta et valg, eller de må ikke, men det skjer fordi de må helle til den ene eller den andre siden. Og de som vil vinne de åtti til sin side - og ikke ta meg for alvorlig på dette utsagnet - er de som blir frontet av Tom Cruise.
Vel, du har et poeng; folk tar tross alt et valg ved¨nettopp ikke å gjøre det.
Videre har du selvfølgelig et poeng (Cruise-penget), men samtidig er det ikke så enkelt: Bøker kom til fordi det var en hensiktsmessig måte å fange og videreformidle informasjon på, forholdene tatt i betraktning. Av dette følger... er bøker (slik vi kjenner dem, trykt på papir etc) ennå den mest hensiktsmessige måten å holde fast og formidle kunnskap og beretninger på, forholdene tatt i betrakning?
I sommer har jeg lest min første e-bok på lesebrett. Jeg gikk tungt ut med "War and Peace" av Tolstoj, som jo er gratis fordi den er falt i det fri. Lastet den ned i Epub-format til et Sony Reader lesebrett som jeg lånte. Det har fungert aldeles utmerket. Tenkte ikke engang på dingsen etter hvert. Rent praktisk har lesebrettet noen fordeler framfor papirboka. Først og fremst er det ideelt hvis du leser mens du spiser middag, for eksempel. Ikke lenger styr for å holde boken oppslått på riktige sider. Dessuten er det stas med hypertekstede fotnoter, som det var i boken jeg leste.
Jeg er skeptisk til Kindle og Amazons e-bøker på grunn av det proprietære filformatet de bruker. Og jeg vil absolutt ikke ha Internett-tilgang mens jeg leser. Da vil jeg bare dille rundt og ikke klare å konsentrere meg om lesingen.
Men e-bøker kommer til å ta av når formatene blir standardiserte. For klassikerne er det allerede ideelt, ettersom de kan lastes ned gratis. Papirbøkene kommer til å overleve parallelt, tror jeg.
Det er nok ingen trussel. Lenge etter den elektriske gitar, lytter vi fortsatt med stor glede til aukustisk musikk. Folk viser stolt frem sine platespillere fra åttitallet. Det er ikke bare nostalgisk gnieri, men et tydelig tegn på høy interesse og musikkfaglig autoritet. Kanskje vil bokhyller i fremtiden være for litterater det LP-spillere i dag er for musikere?