Bokelskere.no

Ja, denne var bare helt vakker og poetisk...den er spekket med symbolikk, og selv om den er kort, kan det nok skrives lange avhandlinger om alt det fascinerende den inneholder. Bibelske navn og Peter og Johannes fiskere, og hele livet som passerer revy når man skal til å dø... nå har jeg forstått at Jon Fosse fortjener all den oppmerksomheten han har fått i media. Jeg leste Andvake først, den var kanskje litt mer fortettet, men det gjelder fødsel, liv og død i den også...på en litt annen måte.

Fødsel, død, hva skjer når vi dør? Er jo essensielle spørsmål som blir stilt i denne boka. Er vi bevisst vår egen fødsel, - og død? Finnes det noe mellom liv og død? En slags overgang?

Hva er det viktige i livet, finnes det en Gud, hva skjer med oss etter at vi dør? Joda, Fosse klarer å få utrolig mye ut av så "lite". Det er ei tynn bok, med få ord "egentlig". Han skriver på en veldig spesiell måte; nærmest uten punktum, og han repeterer setningene; omatt og omatt; en egenartet bruk av ulike virkemidler.

Personlig skulle jeg ønske at han brukte punktum! Denne boka må nærmest leses i ett, uten de store pausene. "Startvanskene" gjør at bokas første del ikke glir like lett som andre del, for man kommer jo "inn i" rytmen etterhvert. Dette er ikke en bok en "skumleser" og farer over med øynene, - her må hvert eneste ord leses hver for seg. Først da får man "tak" på setningene, rytmen, - og innholdet.

Repeterte akkurat "Eg er vinden" nå - følte jeg fikk en ny forståelse for det. Det vanskelige livet, og døden her også - mye mørkere enn i Morgon og kveld - men kanskje lærdommen er "aksept av sin morbiditet"....