Bokelskere.no

Dette er den første Arna Dahl boka jeg har lest, og den første delen av boka lovet godt. Men så ble alt bare for usannsynlig, og jeg forsto ikke hvordan forfatteren skulle klare å dra det i land - det virker for utrolig at en person skulle kunnet begå de mordenene og de handlingene som var i boka.

Hvordan forfatteren løste det? Ved at si "vi skjønte ikke hvordan han gjorde det, men vi vet hvem han var".

Det, sammen med en Coelhosofisk tone gjorde egentlig boka bare irriterende, til tross for at språket var godt og at den var velskrevet.

Jeg må nok si meg uenig her. Jeg har lest de første 5 bøkene i serien og synes denne absolutt var den beste. Noe av det som driver spenningen i boka er at alle detaljene, uansett hvor uvesentlige de synes når de leses, faktisk har en betydning for sammenheng og plot. Boka er krevende. Det du kaller Coelhosofi (for øvrig et morsomt uttrykk, da jeg absolutt ikke er begeistret for Coelhos vidløftige og selvhøytidelige betraktninger) vil jeg kalle et lyrisk språk som bare forsterker midtsommerstemningen i boka. Å sammenlikne Dahl med Coelho er etter min mening en fornærmelse (overfor Dahl). Her er det ingen filosofering, kun en solid dose høvelig samfunnskritikk med beina solid plantet på jorda og likevel en romantisk sans for det mystiske. Og plottet henger på greip for meg. Dahl knytter opp alle de løse trådene. Alt hører sammen og ingen ting er tilfeldig. Slik det skal være i en skikkelig krimbok. Hurra!

Men var dette bok nr 5.? Burde man lest de fire første , først. ? Jeg har kjøpt denne boken men det står bok nr 5 i den.!

Det er egentlig bok nr. 6 i serien. Hvis det står nr. 5 i den norske utgaven, så er det fordi de i Norge begynte med å utgi bok nr. 2 - de mente visst den ville slå bedre an enn bok nr. 1. Nå har de visst nettopp utgitt bok nr. 1, Misterioso, på norsk også.

Jepp, det er bok nummer 5 i serien om Paul Hjelm og A-gruppen.

Jeg har også lest denne, og det er så langt den eneste jeg har lest av Dahl. Jeg oppdaget flere referanser og detaljer i boka underveis som tydelig spilte på tidligere handling/bøker, så jeg bestemte meg etterpå for at om jeg skulle lese flere bøker av ham (ikke så sannsynlig med det første, ettersom jeg også ble litt skuffet dessverre), så skulle jeg lese dem i rekkefølge. Jeg vil gjerne vite hva som har skjedd i fortiden, spesielt når saker blir nevnt i forbifarten og man ikke får forklaring/utdyping siden det allerede er nevnt i tidligere bøker i serien, selv om En midtsommernattsdrøm kan leses frittstående også.
Men det er nå meg, det er ikke sikkert andre vil legge like mye vekt på dette/bite seg merke i det.

Jeg vil absolutt anbefale å lese disse bøkene i rekkefølge. Man lærer personene godt å kjenne etter hvert, og personlighetene og miljøet er en stor del av det som gjør at jeg koser meg med disse bøkene.

Ja, det var det jeg regnet med på forhånd, men siden jeg hadde kun den boka i serien og den fristet så ble det slik. Får se om jeg prøver meg på hele serien fra begynnelsen av en gang senere, man får nok et helt annet forhold til karakterer og miljø da ja. :)