Bokelskere.no

Hva slags type bøker foretrekker dere å lese og hvorfor? Krim, spenning, fantasy, kjærlighetshistorier, drama, bøker basert på virkeligheten, klassikere, tunge dype verk som Hamsun, diktsamlinger, novellesamlinger osv.? Og hvilken bok av din yndlingssjanger liker du best?

Leser det meste så lenge det er velskrevet og har en ikke altfor stillegående handling. Blir forøvrig en del krim da jeg fort mister fokus hvis jeg ikke har tid/ mulighet å lese lenge sammenhengende. Krim er kjapt og krever ikke så mye tankevirksomhet. Passer godt i en travel hverdag.

Hvis du kikker på profilen min, så vil du nok se at jeg foretrekker fantasy-sjangeren ;) Men å velge en bok ut av utallige serier og forfattere blir svært vanskelig. Så du får nøye deg med tre: Lord of the Rings - J.R.R Tolkien, A Game of Thrones - George R. Martin og Verdens Øye(The eye of the World) - Robert Jordan.

Nå skal det også være sagt at jeg liker klassikere, særlig fra 1800-1900-tallet, helst skrevet av briter. Grunnen til dette er at disse bøkene inneholder filosofiske sidespor som jeg finner svært fornøyelig å lese. Men jeg sier ikke nei takk til Hamsun heller ;)

Av og til spiser jeg biff, andre ganger hjemmelagede fiskekaker, hva jeg foretrekker kommer an på øyeblikket. Det er umulig å si at jeg liker det ene mer enn det andre ... men jeg foretrekker absolutt, uansett hva jeg spiser, at maten er vellaget og at råvarene er av god kvalitet.

Hmm...og jeg som trudde vi snakket om bøker :p Nå ble jeg sulten :p

Jeg leser nesten bare fantasy. Mest fordi jeg liker å drømme meg bort til en verden med magi, trollmenn, drager, alver og vampyrer. <3 Favoritten i den sjangeren er Harry Potter og Codex Alera.

Til tider ramler jeg over bøker som jeg absolutt ikke anser som ''min type bok'' men som raskt kommer på favorittlisten allikevel. For eksempel ''drama''boken Memoirs of a Geisha, dokumentarboken Generation Kill og chick flick-boken Milkrun.=)

Alt til sin tid. I perioder vil jeg bare underholdes lett. Til andre tider vil jeg ha noe som gir litt mere mat i taska. Men jeg vil ha ting som er en god historie, enten det er biografi, lett underholdning eller en tung roman eller drama.

Jeg foretrekker bøker med en historie som driver, ikke mange betraktninger og skildringer.

Det er en sjanger jeg stadig kommer tilbake til, og det er historiske romaner, og da helst rennesanse og tidliger historie. Det går ihop med en generell interesse for historie antar jeg.

Jeg har slukt endel sci-fi og fantasy. Det blir mye mindre av det nå for tiden, men det hender jeg svipper innom de sjangrene også.

Også prøver jeg å utsette megselv for en ikke fór mager diett av klassikere. Litt dannelse må man da skaffe seg, også viser de seg påfallende ofte å være vedldig gode;)

Jeg hovedsaklig skjønnslitteratur, og liker veldig godt krim og historiske romaner. I krimsjangeren synes jeg Stieg Larsson er best (av det jeg har lest hittil), historiske romaner som jeg synes er gode er Stormenes tid av Ken Follett. Eller er jo Mengele Zoo en favoritt. Vet ikke helt hvilken sjanger innenfor skjønnslitteraturen den kommer i. Noen har kalt den politisk roman, men jeg vet ikke. Men jeg liker å lese forskjellige sjangre innenfor skjønnslitteratur, og veksler mellom krim og annen skjønnslitteratur. Jeg liker å lese fagbøker (innenfor skolepedagogikk), men det blir altfor lite dessverre:) Har jo så enormt mange bøker på "vent" og fagbøkene blir da skjøvet enda lenger bakover..men men:)

Jeg er glad i å lese reiseskildringer av ulike slag. Eksempelvis Carsten Jensen's "Jeg har sett verden begynne" som jeg anbefaler på det sterkeste. Flere grunner til at jeg leser det, men kanskje mest for å lære litt om andre steder/samfunn, og muligens få litt inspirasjon til hvor jeg bør dra på ferie. Også populærvitenskapelige bøker av ulike slag synes jeg er spennende, men helst innen historie. Eksempelvis Peter Englund's "Stillhetens historie og andre essays". Dette leser jeg fordi jeg er nysgjerrig og vil lære nye ting, og forstå litt mer om hvordan verden fungerer. Jeg leser også ganske mye krim/spenning. Mest rett og slett for å bli underholdt og koble ut med litt lettere lesning. Eksempelvis "Lucifers evangelium" av Tom Egeland. :)

Jeg liker nok best skjønnlitteratur av ulike typer. Er også en krimelsker da jeg synes dette er den beste form for avslapning som finnes. Er også veldig i glad i dikt og min yndlingsdikter er Olav H. Hauge. Biografier om forfattere jeg har sansen for står også høyt i kurs.

Hmm... Egentlig så er jeg vel "altlesende" tror jeg, - og endrer sjanger etter humør og sinnsstemning!

Jeg liker definitivt skjønnlitterære bøker best. Og de kan være både tunge (Hamsuns "Markens grøde" er en av mine yndlingsbøker i den tyngre klassen) og lette (gjerne bøker som berører meg på noe vis - her er det umulig å skulle trekke frem en spesiell). En fin blanding er best for meg. Samtidig liker jeg også dokumentariske bøker med litterære kvaliteter. Et eksempel på sistnevnte er "Broen over Drina" av Ivo Andric. Dette er en bok flere burde oppdage!

Når jeg liker skjønnlitterære bøker bedre enn f.eks krim, er det fordi jeg synes jeg sitter igjen med mer etterpå enn utelukkende øyeblikkets underholdning. Når jeg er ute etter øyeblikkets underholdning, tenderer jeg mer mot film. Og det samme gjelder vel egentlig i forhold til tyngre versus lettere litteratur. Men mye såkalt "lettere" litteratur kan absolutt ha sine kvaliteter. At en bok er en page-turner, gjør ikke nødvendigvis at boka er i lettvekter-genren. Likevel er det ikke til å komme forbi at de bøkene jeg har brukt litt tid og krefter på å komme gjennom, gjerne sitter lenger i kroppen. Det er gjerne disse jeg gjenleser etter noen år også. De lette blir stående urørt i bokhylla etter første gangs lesning.

Jeg tenker aldri i sjangre, og de bøkene jeg liker best vil nok ofte være av den typen mange vil kalle sjangeroverskridende.

Hmm...nevn noen av dine yndlingsbøker da.

Tja, du kan jo bare se på profilen min. De fleste er nok skjønnlitterære verk, men jeg er ikke så glad i sjangertro bøker som forholder seg til helt bestemte regler for den gitte sjangeren, det være seg krim eller fantasy eller hva de måtte være, og skulle disse ha kvaliteter som gjør at de beveger seg utenfor sitt territorium vil jeg automatisk nøle med å kalle dem for nettopp krim eller fantasy, hehe. Dette fordi jeg synes det blir reduksjonistisk å omtale noe som er en god bok, punktum, for en god fantasybok, eller en god krimbok. Slike kategoriseringer vekker konnotasjoner som kan frata verket verdi, eller i verste fall gjøre at leseren mister av syne elementer ved det pga forutinntatthet. Og drama, klassikere, "dype bøker" - dette kan jo være hva som helst. Synes dette i bunn og grunn er en vanskelig og for meg personlig lite fruktbar øvelse som jeg helst holder meg unna ;-) Ikke at det skal tas på noen måte enn at det ganske enkelt er slik hjernen min fungerer, hehe. Jeg ser hvorfor det kan være greit å ha disse båsene.

For å si det på en annen måte: Forsøker jeg å overbevise en person om at denne bør lese en bestemt bok eller se en film jeg er begeistret for, og første spørsmål som fyres av i min retning er "tja, hvilken sjanger?", ja, da blir jeg lettere oppgitt og trekker et dypt, dypt sukk. Aller helst skulle jeg da sagt "Ok, så du vil jeg skal gi deg en klar formening om hvilke rammer dette verket opererer innenfor, slik at du kan danne deg en forestilling om det som ikke bare vil kunne påvirke opplevelsen, men også potensielt gjøre deg skuffet fordi den ikke levde opp til disse forventningene?"

Selvsagt er jeg i stedet høflig og forsøker på en fin måte å si at "sjanger er faktisk ikke så viktig, i denne boka/filmen er det snarere slik at blablablabla".

Krim, fantasy og dokumentariske bøker.