Bokelskere.no

Etter å ha lest Min kamp 1 - 5 og nå startet på Ute av verden sitter jeg igjen med ett spørsmål: er Knausgård en god forfatter, - eller er han "bare" en god forteller?

Eller sagt på en annen måte; er man en god forfatter når man ikke "dikter", men bruker sitt eget liv som utgangspunkt?

KOK skriver til tider utrolig godt, - men er ikke det meste av det han skriver tilknyttet virkelige hendelser? (Har ikke lest "Engleboken" så her må jeg kanskje bite i meg det innlegget jeg nå skriver..) Selv om jeg nekter å tro at alt han skriver er en helt "nøyaktig" beskrivelse av fakta, - for hvem i all verden kan huske alle samtaler, tanker og følelser man har hatt i løpet av et liv, - så er hans bøker (med ett unntak kanskje) spunnet rundt hans eget liv. "Ute av verden" ble da den kom ut ikke satt direkte i forbindelse med KOKs eget liv, - men vi som har lest Min Kamp-bøkene ser fort at hans første bok kanskje er like selvbiografisk som hans siste bøker.

Noen som har synspunkter på dette?

Jeg synes at Knausgård både er en god forfatter og en god forteller i Min kamp. Har ikke lest de andre to romanene av KOK, så dem kan jeg ikke uttale meg om.
Når det gjelder betegnelser på folk som skriver, finnes det mange. Bl.a. forfatter, dikter, poet, forteller og sikkert flere. Vi som skriver her inne er forfattere av våre innlegg, og poetikk er vel "læren" om diktekunst og omhandler ikke bare poesi, men også drama og episk diktning.
Jeg forestiller meg at "forfatter" er en slags samlebetegnelse på skribenter, mens "dikter" kanskje mer betegner forfattere som skriver skjønnltteratur (fiksjon), romaner, noveller, dikt og skuespill. Betegnelsen "dikter" brukes vel ikke så mye lenger. Jeg for min del ser for meg de "store" forfatterne som er blitt klassikere når ordet "dikter" blir nevnt. Og da kommer tidsperspektivet også inn i bildet. Det blir litt spennende å se om "Min kamp" overlever tidens tann, eller om det bare er en "døgnflue".
En dikter er alltid forfatter, men en forfatter er ikke alltid dikter.
"Fiction is the truth inside the lie." (Stephen King).

Jeg har intet vondt å si om King, men det spørs hvor original sitatet hans - som Kjell siterte overfor - faktisk er. Picasso skal ihvertfall ha sagt at "Art is a lie that makes us realize truth".

Dype ord om kunst og sannhet både fra King og Picasso. Sannhet finnes likevel på ulike plan, den personlige og den allmenngyldige, eller den individuelle og den objektive sannhet. I møte med han som kalte seg selv for Sannheten sier Pilatus med en skuldertrekning: Hva er sannhet? Jeg tenker at han var unnvikende i forhold til den absoluttte sannhet, og ville vel med dette si at sannhet er noe hver av oss har inni oss, slik vi selv vil definere våe egen sannhet. Eller som Hamsun sa: "Kunsten er et hjørne av naturen, sett gjennom temperamentet." Godt sagt det også!

Han har i alle fall skrevet ei bok som heter "Kunsten å skrive". Om sitatet er derfra vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg .... (??)