Bokelskere.no

Aaaahhhhhh .... DETTE var boken sin!

Det er ikke ofte jeg opplever en oppriktig sorg over bare å ha fem kapitler igjen av en bok, men så ble tilfellet her. Du verden, som jeg er blitt underholdt.

Langeland skriver usedvanlig godt. Som Terje Thorsen i Dagbladet skrev i sin anmeldelse: "Francis Meyers lidenskap var en stakket stund også min, og fortellingen om tildragelsene i hans liv er simpelthen den mest helstøpte og spennende norske underholdningsroman jeg har lest." Jeg stiller meg totalt enig.

Jeg lo høyt og hjertelig flere ganger, blant annet av setningen "Theatercafeen var fylt av den sedvanlige trippelmiksen: finanskjendiser, kulturinstitusjonsledere og trønderturister". Bull's eye!

Og ikke minst fniste jeg lenge og vel av "Francis kjente at øynene begynte å renne, han forsøkte intuitivt å tørke bort tårene, men glemte at han hadde på seg vernebriller, og gjorde bare vondt verre ved å dytte dem inn i Pål Bang-Hansen-posisjon."

Jeg ble underholdt fra a til å, jeg ble glad i Francis Meyer (og litt forelsket i han også) - og boken er så spennende at man drives fremover uten et eneste kjedelig kapittel. Faktisk uten en eneste kjedelig setning.

Personbeskrivelsene er så forseggjorte og deilige at man enkelt og levende forestiller seg alle kolleger, studenter, venner og uvenner av Meyer. Og hos meg slapp de ikke taket på dagesvis.

Det bitte lille minuset med boken, er at jeg ikke ble helt komfortabel med slutten. Kanskje mest fordi jeg ikke likte at boken og den fantastiske leseopplevelsen min var over - men også fordi jeg opplevde en litt hastig og brå samling av tråder og løsning av mysterier. I motsetning til hvordan boken var gjennomført helt til siste kapittel.

Et stort pluss (eller et lite minus - alt etter som) er også at man står i fare for å få nokså lyst på en eggekrembolle eller to.

Dette var den første boken jeg leste av Langeland, og det er garantert ikke den siste.

Herved kraftig anbefalt.

Nå har jeg omsider lest den, på din anbefaling, Liv. Jeg koste meg også. Når det gjelder kremboller, var det nettopp det jeg pleide å feire overståtte eksamener med i studietida :)