Jeg tenker litt sånn at den subjektive relativismen har gått kanskje litt for langt jeg da. Og selv om jeg ikke har så mye mer lyst enn deg til å lese "dårlige" bøker, så holder jeg ikke min egen subjektive smak som den ultimate målestokk for hva som er bra eller dårlig.
Så jeg prøver å utsette meg for endel bøker som blir holdt for å være klassikere, og hvis de ikke fenger meg veldig, så prøver jeg uansett å lese de ferdig fordi jeg anser at her er det noe universalt bra, selv om den ikke nødvendigvis treffer min egen smak helt.
Viser 2 svar.
Jo - men der er jeg helt enig med deg. Klassikere som ikke fenger, får jeg meg ikke til å sette lav karakter på. Da "vet" jeg jo at det er leseren det skorter hos. Jeg tenker mer på de bøkene jeg kjøper på impuls kanskje uten å ha hørt noe særlig om dem - type "Man and Boy" av Tony Parsons (styr unna!); der har jeg ingen skrupler: Terningkast 3. Eller ble det 2? Selv om boken kanskje "objektivt sett" ikke var så dårlig...
På klassikersiden, og i enkelte andre sammenhenger, har jeg et "selvoppdragelsesprosjekt" gående - jeg har noen bøker som jeg synes jeg bør innom før eller siden, og om jeg skulle gi opp midtveis, så setter jeg rett og slett ikke terningkast. Balzac og Hamsun er ikke dårlige fordi jeg ikke fikser dem...
Huff, det er akkurat deg jeg har gjort. Gitt klassikere dårlige (ikke mange jeg har lest enda, men men) karakterer, og annen litteratur bedre karakter. Det er som jeg sa i en annen tråd her inne. Hvis man går inn på min boksamling så vil man se at "Isfolket" har fått terningskast 6 og "Sult" har fått 1. Men jeg har gitt terningskast etter min leseopplevelse på det tidspunktet jeg leste disse bøkene, og det er nå ca. 20 år siden, og da var det "Isfolket" som fenget meg, og dessverre ikke "Sult" Tror nok "Sult" hadde fått høyere terningskast i dag, sikkert ikke 5 eller 6, men iallefall høyere enn 1, og "Isfolket" hadde nok ikke fått 6. Men sånn er det, jeg er glad man utvikler seg litteraturmessig, og har har enda en lang vei å gå.:)