Bokelskere.no

Du har sikkert rett. De innvendingen du kommer med, har jeg av Drømmehjerte av Samartín, en bok mange setter som favorittbok. Hun gir et veldig eksilcubansk syn på situasjon, og nører opp under stereotypene. Det er et land jeg kjenner, og da er det lettere å se det. Noen som har anbefalning på afghanistansk litteratur som gir et mer nyansert bilde?

Jeg har ikke tips om bøker jeg selv har lest, men tenker at om vi får tid (tar oss tid) kan kanskje inntrykkene bli mer komplekse ved å lese disse:

Elisabeth Eide og Eugene Schoulgin: BITRE MANDLER. 18 forfattere i Kabul. Aschehoug

Aftenposten (Arnhild Skre):

"Verdifull bok som åpner et litterært, intellektuelt og ressursrikt Afghanistan. Preget av likeverdige møter med afghanske skribenter og smakebiter fra en ukjent litteratur."

"Der Gud gråter" av Siba Shakib får hederlig omtale blant annet i Guri Hjeltnes sin anmeldelse i VG. Utdrag:

"Iranske Shakib kan kulturen og miljøet og Afghanistan, og til tross for all den frykt, overgrep og urettferdighet som finnes, sitter leseren optimistisk tilbake. Her er så mye livskraft, solidaritet, samhold i familie og mellom kvinnene og også håp."

The Wasted Vigil av Nadeem Aslam ser jeg anmeldes av i de store engelskspråklige avisene.

Sayd Bahodine Majrouh: EGOMONSTERET

Fra Aftenposten (Mariann Enge): Hovedverket til Afghanistans store dikter Sayd Bahodine Majrouh.

"Samtidig som "Egomonsteret" fremstår som brennaktuell i forhold til situasjonen i Afghanistan, og i forhold til konflikten mellom de muslimske landene og Vesten, så er det dessverre først og fremst en evig aktuell bok. Majrouhs analyser av Monsteret kan brukes i forhold til ethvert overgrep, ethvert terrorregime som måtte finnes på jorden. Faktisk blir det litt annerledes å se nyhetene etter å ha lest "Egomonsteret": Enten det er Osama bin Laden, Saddam Hussein, Benjamin Netanyahu, George W. Bush eller Tony Blair som taler, så ser jeg nå for meg en mørk drageskikkelse lurende i skyggene bak dem."

Takk :-) Haugen på nattbordet vokser.......