Bokelskere.no

Intertekstualitet er et kjent begrep i nyere litteratur. Du finner masse om det på nettet.

Murakami er en av mange som bevisst utnytter dette. I Norwegian wood finnes for eksempel referanser til The Great Gatsby, til Trolldomsfjellet av Thomas Mann og til 3 kamerater av Remarque. De som har lest Norwegian wood og disse bøkene ser klart hvordan Murakami bruker tematikk og hendelser fra andres romaner i oppbyggingen av sin egen bok.

Av norske forfattere som gjør det samme, kan jeg i farta bare komme på Jan Kjærstad, som tar mye stoff blant annet fra Tusen og en natt og Roy Jacobsen, som i Frost fritt benytter norske kongesagaer både i form og innhold.

Intertekstualitet er et anerkjent "virkemiddel" i litteraturen. Det er et interessant fenomen fordi det i enkelte tilfeller kan grense opp mot plagiat. Likevel skal det mye til å plagiere litterære verk, hvis man da ikke kopierer andres tekst direkte uten å oppgi kilde.

I Langelands roman Francis Meyers lidenskap tematiseres denne potensielle konflikten mellom intertekstualitet og plagiering. Boka er i seg selv en interessant bok i så måte. På et fiktivt seminar på Blindern (i boka) dukker forfatteren selv opp fordi Helene Uri ikke kan komme (!). Her ironiserer forfatteren over sin egen bok. Den er nemlig skremmende lik Uris De beste blant oss. :)

Takk for bra svar! Av de du nevner her, har jeg kun lest Francis Meyers Lidenskap.Jeg likte godt den snedige måten han puttet seg selv inn i hendelsen på.Jeg har ikke lest De beste blant oss, så den linken misset jeg.