Bokelskere.no

Jeg har akkurat startet på Pat Conroys siste bok; Byen ved elven. Det som kjennetegner hans bøker, er at han har et vanvittig ordforråd og klarer å formidle det triste og tragiske med slagferdig humor og masse selvironi. I Byen ved elven har han latt James Joyce Ulysses få en sentral rolle. Hovedpersonens mor har tatt en doktorgrad ved å skrive en avhandling om boken som er hennes store litterære kjærlighet. Hun har oppkalt sine barn etter karakterene i Ulysses, og familien må attpåtil feire Bloomsday... Forøvrig slakter hovedpersonen Ulyssis som den verste boken som noen gang er skrevet. Jeg har sittet og fundert over hvilke andre forfattere som har gjort noe liknende og i hvilke bøker. Jeg kommer ikke på noen som har tatt den så langt som her. Kjære bokelskere: Vet dere om noen?

Wide Sargasso sea bygger på Jane Eyre, nærmere bestemt på historien til The Madwoman in the Attic. Den er veldig bra.

Ellers har Jan Fongen flere gode eksempler under (c;

Intertekstualitet er et kjent begrep i nyere litteratur. Du finner masse om det på nettet.

Murakami er en av mange som bevisst utnytter dette. I Norwegian wood finnes for eksempel referanser til The Great Gatsby, til Trolldomsfjellet av Thomas Mann og til 3 kamerater av Remarque. De som har lest Norwegian wood og disse bøkene ser klart hvordan Murakami bruker tematikk og hendelser fra andres romaner i oppbyggingen av sin egen bok.

Av norske forfattere som gjør det samme, kan jeg i farta bare komme på Jan Kjærstad, som tar mye stoff blant annet fra Tusen og en natt og Roy Jacobsen, som i Frost fritt benytter norske kongesagaer både i form og innhold.

Intertekstualitet er et anerkjent "virkemiddel" i litteraturen. Det er et interessant fenomen fordi det i enkelte tilfeller kan grense opp mot plagiat. Likevel skal det mye til å plagiere litterære verk, hvis man da ikke kopierer andres tekst direkte uten å oppgi kilde.

I Langelands roman Francis Meyers lidenskap tematiseres denne potensielle konflikten mellom intertekstualitet og plagiering. Boka er i seg selv en interessant bok i så måte. På et fiktivt seminar på Blindern (i boka) dukker forfatteren selv opp fordi Helene Uri ikke kan komme (!). Her ironiserer forfatteren over sin egen bok. Den er nemlig skremmende lik Uris De beste blant oss. :)

Takk for bra svar! Av de du nevner her, har jeg kun lest Francis Meyers Lidenskap.Jeg likte godt den snedige måten han puttet seg selv inn i hendelsen på.Jeg har ikke lest De beste blant oss, så den linken misset jeg.

Jeg kan ikke si det sikkert, men i en av Anne Holts kriminalromaner ( den om han som drepte flyktningekvinner)er et av vitnene en mann som bare har en E på døren sin, og han kunne høres ut som Elling i Ambjørnsens bøker, har kunne passe med beskrivelsen også, en Ellling som har blitt noe friskere og greier seg alene.

Kansje ikke akkurat slakter andres verker, men Stephen Kings Dark Tower serie forsyner seg grovt fra harry potter til "the wizard of Oz".....

Jeg leste en god del av Stephen King for mange år siden, men ikke Dark Tower. Har fått med meg at den skal være bra, så det må settes på ønskelista.

Kansje ikke akkurat slakter andres verker, men Stephen Kings Dark Tower serie forsyner seg grovt fra harry potter til "the wizard of Oz".....