I språk og i handling er dette en "gammeldags" bok. Jeg synest noen ganger det litt fornøyelig å lese slike bøker, denne romanen er fra 1945. Den handler om en rik hovmodig og nedlatende mann som i grunnen er mest begeistret for seg selv.
Men hovmod står for fall, som i de fleste menneskers liv og også her. Heldigvis kommer en viss grad av ydmykhet fram hos Germain som er hovedpersonen i romanen.
Min første bok av franske/russiske Henri Troyat.
Er det noen andre der ute som har lest bøker av Troyat?
Sist sett
