Bokelskere.no

Mange store forfattere veksler mellom presens og preterium i samme bok/kapittel, ja til og med i samme avsnitt.
De som kan bruke språket slik, gjør det ofte på en måte som får historien til å virke mer levende og mangfoldig. Presensformen trekker handlingen nærmere og skifte i tempus skjer av og til uten at leseren (les: bl.a. jeg) ikke merker det hvis hun/han ikke leser med det for øye å oppdage slike kunstgrep.

Ja, tror man skal være veldig dyktig som forfatter for å greie å veksle mellom disse formene på en elegant måte. Spesielt hvis det gjøres så hyppig som i samme kapittel og avsnitt. Det beste er som du sier når boken er skrevet slik at du ikke legger merke til disse grepene.

Har du noen eksempler på gode bøker der det veksles hyppig mellom presens og preteritum? Hadde vært interessant å lese :)

Vet ikke om noen bøker der det veksles HYPPIG mellom presens og preteritum, men det er flere forfattere som benytter denne teknikken ganske mye, bl.a. Knut Hamsun i "Benoni" og (tror jeg) i "Landstrykere" og "Markens grøde".

Takk for tips, skal sjekke ut disse bøkene :)

Mener å huske at det gjøres i "Hypnotisøren", og husker også at jeg ikke likte det, i hvert fall ikke slik det ble gjort der. Synes det var upassende og forstyrrende. Men, hvis forfatteren er spesielt dyktig, kan han/hun kanskje gjøre det på en slik måte at man ikke legger merke til grepene?